Hedmark Bonde- og Småbrukarlag

Kontakt oss    facebook   Om oss    Lokallag   Styret   Årsmelding   Siste Nytt

POLITISKE UTTALELSER FRA TRE FYLKESLAG

Fylkeslaga i Oppland, Buskerud og Hedmark vedtok 6 politiske uttalelsen under felleskonferansen på Høsbjør i Ringsaker den 11. og 12. mars.


1.    Import av kraftfor er dårlig politikk.
 
Sjølforsyningsgraden i Norge er historisk lav. Norsk- Bonde- og Småbrukarlag mener at sjølforsyning må baseres på - og beregnes ut fra - det som er mulig å produsere på norske ressurser. Det betyr enkelt sagt at import av kraftforråvarer ikke kan inngå i grunnlaget for denne beregningen. Jordbruksmeldinga, som i disse dagen behandles i næringskomite og Storting, legger opp til det motsatte; «Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser».  Å inkludere importert kraftfôr i definisjonen av sjølforsyning er en tilsløring. Import av kraftfôr berører sjølve kjernen i norsk landbrukspolitikk. Jordbruk og matproduksjon har mål og oppgaver som inngår i en helhetlig samfunnsbygging, og sjølforsyning handler om hvor stor del av matproduksjonen som foregår på norske ressurser. Norge er et grasland, med svært store ressurser for matproduksjon knyttet til utmark og seterdrift. Med den utviklingen meldinga legger opp til vil dette bli erstattet av kraftfor i stor grad.
Det er avgjørende for at sjølforsyningsgraden skal være reell og gi trygghet for mat i ei tid med forventet økende etterspørsel, eventuell en krisesituasjon, at en legger til grunn det som kan produseres på norske fornybare ressurser, og ikke baserer produksjonen i økende grad på import og frihandel.
 
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde og Småbrukarlag mener følgende formulering må legges til grunn: 
 
Sjølforsyningsgraden korrigert for import av fôr, skal være resultatmålet for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.
 
2.    Prisen på kraftfôr må økes!
 

Kraftfôret er en nøkkelfaktor i norsk landbrukspolitikk. Lav kraftforpris gir økende bruk, og graset blir utkonkurrert. Det er derfor helt avgjørende for å øke matproduksjonen basert på norske ressurser at kraftforprisen økes. På den måten vil graset få en nødvendig og høyere egenverdi i alle grovforbaserte produksjoner, og her ligger også muligheter for reduserte kostnader ved bruk av fornybare ressurser. Som kjent kan alle grovforspisende dyr også spise kraftfor. Det er avgjørende at en i framtidas landbrukspolitikk får en endring i bytteforholdet mellom kraftfor og gras, i forhold til det vi har i dag, og at det blir lønnsomt å bruke norske resurser i matproduksjonen. Det er etter vår oppfatning avgjørende for hva slags framtid vi skal ha for jordbruket og matproduksjonen i Oppland og landet for øvrig, at vi har en sterk politisk styring av kraftforprisen. Hva slags fôr som brukes bestemmes av lønnsomheten, og det betyr differansen mellom produktpris, kostnader på gras og på kraftfor. Lav kraftfôrpris svekker bruken av gras. Kraftfôrprisen har derfor direkte virkning på verdien av jordarealene og bruken av disse, og er en viktig årsak til at lokale ressurser stadig brukes mindre.

 
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag ber om at Norsk Bonde og Småbrukarlag vektlegger tiltak som gir bedre lønnsomhet i bruken av gras i norsk husdyrproduksjon, i jordbruksforhandlingene 2017.
 
3.    Tilskudd fra volum til jord; driftsvansketilskudd.
 
Virkemidler som gir inntektsøkning- inntektsutjevning og sikrer bruk av areal:
 
Tilskuddene i norsk jordbruk skal brukes for å gjennomføre jordbrukets samfunnsoppdrag dersom markedsprisene ikke ivaretar dette. Driftsvansketilskudd med miljøprofil vil bidra til bruk av matjordarealer med klare driftsulemper, i alle jordbruksområder.
For å redusere inntektsforskjeller mellom produksjoner og mellom bruksstørrelser og geografiske områder er det avgjørende at alle tilskuddsordninger knyttet til produksjon og bruk av areal får gjeninnført strukturprofil.
Et driftsvansketilskudd kan derfor etableres ved at tilskudd til volum og bygninger flyttes over til jord, i form av nydyrking, grøfting, gjerder, åpning av gjengrodde beiter og små skifter.
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag mener at en virkemiddelbruk slik vi beskriver her er positivt for bruk av arealer, bruksstruktur, opprettholde distriktsjordbruket, og å motvirke sentralisering av matproduksjonen.
 
4.    Markedsordninger i norsk jordbruksproduksjon.
 
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at god markedsregulering av de forskjellige produksjoner opprettholdes. De fleste produksjoner er i dag tatt ut av målprissystemet og prissetting er overlatt i stor gard til markedsregulator. Ved opphør av markedsreguleringsansvaret vil da markedet aleine få styringa over prisfastsettinga for produktene. Dette kan gi store utfordringer i enhver situasjon der produksjon og marked er i den minste ubalanse. Erfaringer fra produksjoner der ordningen i praksis ikke eksisterer fører til f eks kontraktproduksjon og da bestemmer markedet på egen hånd om produktene får tilgang til forbrukeren.
Stortingsmelding nr 11 legger med få unntak opp til å fjerne eller svekke
markedsbalanseringsordningene for jordbruksprodukter.
 
Felleskonferansen ber Norsk Bonde og Småbrukarlag arbeide mot politiske myndigheter for å informere og opplyse om betydningen markedsreguleringsordningene har for å opprettholde balanse i forholdet produksjon og marked av norske jordbruksvarer.
 
 5.    Stortinget må ta ansvar !
 
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag ber Stortinget instruere statsråd Helgesen i å gjennomføre forskriftsendring med høring og avstå fra endring av naturmangfoldloven.
 
Felleskonferansen mellom Oppland-, Buskerud- og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag ber om at rovviltnemndene i region og 4 og 5 sitt vedtak fra september 2016 om lisensjakt på ulv, må gjennomføres.
 
6.     Friske dyr og mennesker trenger ikke antibiotika!

Det må være et tydelig skille mellom hvilke preparater som kan anvendes i fôr og hvilke som skal anvendes til sykdomsbehandling. Kvaliteten på norsk mat skal systematisk sikres. Dette må skje gjennom driftsmåter som samla sett gir høy kvalitet, økt bruk av egne arealer, god dyrevelferd og redusert fôrimport. Jordbruket skal fortsatt være ærlige på måten maten produseres på. Vi vil kontrollere bruken av antibiotikalignende og resistensfremmende preparater i norsk matproduksjon. Vi vil drive mer sykdomsforebyggende arbeid og ha gode produksjonsmetoder for å holde antibiotikabruken på et minimum.