Hordaland Bonde- og Småbrukarlag

Opprop for jordvern

Ni organisasjoner overleverte torsdag 2.november et opprop til fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim, hvor de krevde at han griper inn og stanser den planlagte raseringen av 1000 dekar matjord utenfor Bergen.

(Tekst og bilde: Hordaland Bondelag).

Vedtaket i Bergen bystyre om å omdisponere 1000 dekar matjord i kommunen til bolig- og næringsformål har skapt stort engasjement. Saken kan snart havne på Fylkesmannen i Hordaland sitt bord, og ni organisasjoner møtte Lars Sponheim for å gi ham en klar marsjordre.

- Vi kan ikke gamble med den livsviktige matjorda vår, sa Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag, da hun sammen med representanter fra flere miljø- og landbruksorganisasjoner overleverte et felles opprop.

Organisasjonene krever at Fylkesmannen i Hordaland griper inn i saken dersom Bergen bystyre ikke reverserer sitt vedtak.

- Vi håper at vi har en fylkesmann i Hordaland som tar jordvern på alvor. Hvis saken nå havner på hans bord forventer vi at ord gjøres om til handling, sier Haugen.

Organisasjonene krever også at regjering og Storting sikrer et bedre juridisk vern av matjorda.

Følgende organisasjoner stiller seg bak oppropet: Natur og Ungdom, SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Naturvernforbund, Norges Bondelag, Spire, Forum for natur og friluftsliv Hordaland, Norges Bygdekvinnelag.

Opprop for vår felles matjord - Norges matfat er trua

Naturen bruker tusenvis av år på å lage god matjord. Matjord er nødvendig for å brødfø oss mennesker. Den danner i tillegg livsgrunnlaget for store deler av vårt artsmangfold og er basis for tusenvis av fornybare arbeidsplasser over hele landet. Man skulle tro at dette i seg selv var tilstrekkelig til at vi behandlet matjorda med respekt, som en livsnødvendig og begrenset ressurs. Det er dessverre ikke tilfelle.

Norges matfat er trua. Kun 3 prosent av vårt fastland er egna til matproduksjon. Likevel tillot norske politikere nedbygging av over 6.000 daa dyrka matjord, tilsvarende 840 fotballbaner, bare i 2016. Stortinget har derfor satt et mål om at det innen 2020 ikke skal omdisponeres mer enn 4000 dekar matjord årlig. 4000 dekar matjord tilsvarer fortsatt 550 fotballbaner og vi mener målet bør strammes betydelig til. Men selv med realistiske mål for norsk jordvern ligger måloppnåelse per i dag utenfor rekkevidde.

Byene våre har vokst fram nær god matjord, fordi nærhet til der maten produseres var avgjørende for å sikre næring til en voksende befolkning. Siden har byene vokst, og vår verdifulle matjord ligger derfor plassert midt i pressområder rundt bykjerner over hele landet.

Kommuner som opplever boligmangel og bedrifter som banker på døra med ønske om nye lokaler står ofte overfor krevende avveiinger. Over hele landet trues matjord av utbyggingsplaner. Bergen bystyre vedtok nylig å omdisponere 1000 dekar matjord i Liland-området til bolig- og næringsformål. Liland-saken er dessverre langt fra unik.

Heldigvis har Stortinget erklært at det er en nasjonal interesse å ta vare på matjorda. Det skal ikke bare være hensyn til hver enkelt kommunes behov, men hensyn til Norges langsiktige behov for matproduksjon som veier inn når vi beslutter endelig skjebne for matjorda vår.

Hvis matjorda er vårt arvesølv, kan vi ikke behandle den som engangsbestikk. Vi forventer våkne politikere som ikke stikker hodet i sanden, men fingern i matjorda.

Vi som sign