Torbjørn Norland fra forhandlingsutvalget forteller om arbeidet med stortingsmeldingen

Fylkesårsmøtet 2017

Fylkesårsmøte i Nordland bonde- og småbrukarlg ble holdt 18. mars på Hildurs urterarium i Brønnøy. Astrid Tove Olsen ble valgt som ny leder i Nordland bonde- og småbrukarlag. Eirin Bjune ble valgt inn som nytt styremedllem. Les uttalelsene som ble vedtatt på årsmøtet her.  

Uttalelser fra Årsmøtet:

Handnesøya-prosjektet må videreføres

Handnesøya-prosjektet gir flyktninger, med bakgrunn fra landbruksnæringen i sitt hjemland, innføring i norsk landbruk for derved å kvalifisere seg inn i arbeidslivet eller til videre landbruksfaglig utdanning. Tiltaket er et samarbeid mellom Nesna kommune, bønder på Handnesøya, Helgeland Landbrukstjenester og Mosjøen videregående skole, avd. Marka. Samarbeidspartnerne representerer i sum arbeidslivskunnskap og landbruksfaglig kunnskap som vil lette inkluderingen i det norske samfunn.

Landbruket i Nordland har store utfordringer med å skaffe nok avløsere og fagarbeidere. Nordland Bonde-&Småbrukarlag har derfor fulgt tiltaket med stor interesse, og mener modellen imøtekommer både næringen og flyktningens behov. Tiltaket har i seg nyskapende momenter fordi det gjennom arbeidsdeltakelse gir flyktningen innsikt i faglig bredde i norsk landbruksnæring og dermed en forståelse hvordan realkompetansedokumentasjon inn mot videre opplæring skal dokumenteres, og hvorfor læring på arbeidsplassen har en verdi. 

Det er også viktig å gjennomføre og evaluere om dette er en modell som kan brukes innenfor andre næringer som ikke er representert i voksenopplæringa, og som dermed kan bidra til å fylle behovet for kompetente arbeidstakere gjennom opplæring på arbeidsplassen.

Nordland Bonde-&Småbrukarlag ber derfor IMDI fullfinansiere gjennomføring av tiltaket, og evaluere det i ettertid. 

Jordvernet kan ikke overlates til lokalpolitikere

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er stolt over at staten blander seg mindre inn i lokale beslutninger. Antallet innsigelsessaker er kraftig redusert under denne regjeringen. Det skal tjene som bevis på at Solberg-regjeringen faktisk og reelt har gitt mer makt til kommunene.

Nå vil han styrke det lokale sjølstyret ytterligere. Isolert sett kan dette være positivt. I et nytt lovforslag understreker regjeringen at det skal legges større vekt på lokale vedtak. I tillegg skal kommunene få adgang til en uavhengig prøving av gyldigheten av statlige avgjørelser. Dvs. kommunene kan gå til sak mot staten i de tilfellene de blir overprøvd av staten.

Det er dårlige nyheter for jordvernet. Lokalpolitikere vil i liten grad legge nasjonale hensyn til grunn for lokal arealdisponering. Vi kan ikke stole på lokalpolitikerne når det kommer til visse typer arealdisponering. Den økonomiske gevinsten ved å omregulere et jordbruksareal til andre formål er ofte svimlende høy. Presset fra utbyggere og næringsliv er formidabelt. Kanskje har politikerne selv direkte eller indirekte økonomiske interesser i at et areal blir omdisponert.

Dessuten, for en lokalpolitiker framstår kanskje ikke nedbygging av en åkerlapp som noe stort inngrep. Den vesle ulempen det er å kvitte seg med matjord oppveies lett av fordelene av en utbygging, sett med lokale øyne.

Problemet oppstår når du slår sammen alle disse åkerlappene. I sum utgjør de et angrep på den nasjonale evnen til å brødfø egen befolkning.

Presset de utsettes for i arealdisponeringssaker, kombinert med et manglende overordnet ansvar for norsk matproduksjon, gjør lokalpolitikere svært dårlig egnet til å forvalte norsk matjord.

Trondheim er et eksempel på hvor galt det kan gå når lokalpolitikere får grønt lys av staten til å skalte og valte med matjord som de selv vil. Det var nettopp Solberg-regjeringen som i 2013 avslo bunkene med innsigelser mot trondheimpolitikernes plan om å omdisponere over 1000 dekar dyrka mark. "Vi har lagt vekt på stor lokal enighet om behovet for flere boliger og om å bygge ut disse områdene", sa Sanner den gangen.

Alle kommuner skal ikke skjæres over en kam. Men uansett om kommunen er stor eller liten, sentral eller perifer, vil lokalpolitikerne oppleve sterkt press fra aktører som ser seg tjent med å slippe til på landbruksareal. Den skal ha sterk rygg som av prinsipp stiller seg i veien for en utbygging som kan skape aktivitet, sysselsetting og fortjeneste til lokalsamfunnet.

Jordvern er ikke det samme som kommunesammenslåinger og andre ting, som med fordel kan forvaltes lokalt. Matjord er en nasjonal ressurs, og må forvaltes av stortinget. Å bygge ned matjord er en uopprettelig handling, og rammer generasjoner som kommer etter oss. Lokal enighet kan ikke i seg selv være et argument for nedbygging av matjord.

Et driftsvansketilskudd løser utfordringer

Regjeringen advarer i jordbruksmeldingen mot innføring av nye tilskudd som skal virke utjevnende på inntektsmulighetene i jordbruket. Nordland Bonde- og Småbrukarlag er sterkt uenig i det.

For å nå målsettingen om en høgest mulig produksjon av mat i Norge må det føres en jordbrukspolitikk med virkemidler som sikrer at jordbruksarealet drives videre over hele landet.

I noen områder av landet har jordbruket hatt en særlig negativ og bekymringsfull utvikling. Det gjelder spesielt Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Norge. Dette er i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Jordbruksarealene i disse områdene er ofte bratte og med dårlig arrondering og i tillegg er jordskiftene gjennomgående små.

Også andre områder har vanskelige driftsforhold. En betydelig del av kornproduksjonen på Østlandet og andre steder skjer på skifter med en størrelse som gjør at disse kan bli tatt ut av drift. Også kornproduksjonen påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. og det er sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Et tilskudd som kompenserer for driftsulempen ved å drive disse arealene kan bidra til å sikre videre drift.

Innføring av et driftsvansketilskudd for å opprettholde drift på de mest vanskeligstilte arealene over hele landet er viktig i et land med svært begrensede arealressurser. Gjengroing vil gjøre det kostbart å gjenopprette arealene til dyrkingsformål på et seinere tidspunkt. Et driftsvansketilskudd med en klar miljøprofil vil ha en positiv innvirkning på jordbrukets flerfunksjonelle rolle i det totale kulturlandskapsbildet. Ny digital kartteknologi gjør det mulig å utforme et tilskudd som tar hensyn til hellingsgrad, arrondering og skiftestørrelse.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et tilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer og lyktes til slutt med å få Norges Bondelag med på et slikt krav i jordbruksforhandlingene. Ved Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2016 støttet Sp, SV og MDG et slikt forslag.

Et driftsvansketilskudd må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Rasjonaliseringens pris

De senere årene har effektiviseringspress, prispress, mekanisering, automatisering og omlegging av beregningsmodellene for tilskuddsordningene i landbruket medført at de fleste små bruk har blitt borte. Avstanden til nabogårdene har økt. Fagmiljøet er uttynnet.

Den samme utviklingen har skjedd med de lokale samvirkeforetakene. Fra Lofoten skal for eksempel slaktedyr fraktes til Målselv og melk leveres i Balsfjord. 
Når utviklingen på gårdsbrukene virker sammen med utviklingen i landbruksindustrien gir det negative synergivirkninger som i sum blir truende for spesielt de mindre brukene og de mindre produksjonene. Dette merkes for eksempel for geitemelkprodusentene i Nordland. De lange avstandene og begrensede kvantum medfører at melka blir for gammel før den ankommer meieriet at den knapt kan benyttes til kvit ost.

Vi frykter av hvis denne utviklingen får fortsette, blir det enda større press på små og avsidesliggende bruk og grender og små produksjoner. Vi trenger et sterkt og solidarisk samvirke som ser verdien i gode jordbrukssamfunn hvor det er plass til både små og store bruk og produksjoner over hele Nord-Norge.

Innspill til Jordbruksforhandlingene 2017

Nordland Bonde- og Småbrukarlag mener det viktigste under vårens forhandlinger blir omfordeling til fordel for små og mellomstore bruk og produksjon i distriktene. Oppgjørene i 2014 – 16 har vært ei enorm omfordeling fra små- og mellomstore bruk til de større. Disse tiltakene må reverseres.

De viktigste tiltakene for å få ei rettferdig fordeling er:

-Halvere tak på dyretilskudd
-Halvere tak på arealtilskudd
-Innføre tak på maks tilskudd pr bruk og foretak
-Bruk økningen i budsjettmidler på de første to årsverk
-Investeringsmidlene må prioriteres til små og mellomstore bruke. Fornying innenfor eksisterende                                 produksjonsstørrelse må være mulig. 

Sjølforsyningsgraden i Norge er blitt redusert de senere år. Import til mat og for øker. For å motvirke dette må det stimuleres til bruk av norske, lokale ressurser.  De viktigste tiltakene for dette er:

- Stimulering til økt grønnsakproduksjon i Nord – Norge.
- Økt beitetilskudd
- Årsaken til overproduksjon på sauekjøtt, er for høyt forbruk av billig kraftfor. Fjerning av prisnedskrivning på kraftfor? Kraftforprisen må opp. Økning av kraftforprisen må skje uten å bruke prisnedskrivningstilskuddet.

Handlingsrommet for å øke produsentprisene må utnyttes gjennom økte målpriser.

Flere av forslagene i regjeringens landbruksmelding må slås tilbake. Et av de viktigste er å beholde avløsertilskuddet som eget tilskudd, og ikke la det bli ”bakt inn” i andre tilskuddsordninger. 

Øk grønnsakproduksjonen i Nord-Norge

Nord-Norge har gode forutsetninger, både jordmessig og klimamessig, for å produsere grønnsaker. Det har vært stor økning i konsumet av grønnsaker i Norge. Det har dessverre ikke blitt lagt til rette for at Nord-Norge skal kunne ta del i denne verdiskapningen. Det kunne spesielt gitt en næringsmulighet til mindre bruk fordi dekningsbidrag pr dekar er høyt.

Det er uforståelig at det ikke gis tilskudd pr kilo produkt på grønnsaker når det gis på andre produkter. Man skulle tro at produksjon av grønnsaker skulle gitt samme grunnlag for distriktstilskudd/Nord-Norgestilskudd som for eksempel kraftforbaserte produkter basert på råstoff fra andre landsdeler eller utlandet.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo