Følger opp stortinget

Små og mellomstore bruk er prioritert i årets krav til jordbruksavtale fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Kravet om 1,45 milliarder kroner gir i gjennomsnitt 31.700 kroner per årsverk i det siste jordbruksoppgjøret denne regjeringen gjennomfører. 1.150 millioner skal ifølge kravet komme fra statlige tilskudd, 150 millioner fra økte priser. Statens tilbud legges etter planen fram 5. mai.

Kravet blir preget av Stortingets sterkt forsinkede behandling av den framtidige jordbrukspolitikken, som først ble konkludert natt til onsdag.

Et samlet jordbruk har prioritert midlene til små og mellomstore gårdsbruk, og forholder seg til at Stortinget for første gang siden opptrappingsvedtaket i 1975 har vedtatt at inntektsmålet for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. I tillegg har vi prioritert kornproduksjonen høyt, fordi korn er nøkkelen for å øke matproduksjonen i Norge.

I melkeproduksjonen vil brukene på 15 årskyr komme ca 10000 kr bedre ut pr årsverk enn de største med ca 63 årskyr, dersom kravet innfris. Tatt i betraktning at de største brukene allerede ligger 140 000 over pr årsverk er dette alt for lite. Kravet er derfor et lite skritt i rett retning, men det er på ingen måte en snuoperasjon.

Det er ingen hemmelighet at Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil dels gjeninnføre og dels redusere takene på tilskudd til husdyr, areal og bruk. Skal vi få utjamnet inntektsforskjellene i jordbruket må dette til, sammen med at det må innføres tilskuddsformer som tilgodeser bare de minste brukene. Et eksempel på dette er kravet om å innføre et tilskudd til foretak under 126 sau, født foregående år eller tidligere. Det betyr at bruk som har flere sauer ikke får ta del i dette tilskuddet. For framtida bør det innføres slike tilskudd for alle produksjonsgreiner.

Kravet gir et løft for kornproduksjonen. Et bruk på ca 400 da korn vil gi en inntektsøkning på ca 30 000 mer enn et bruk på 800 da.

Det er viktig at stortinget har vedtatt at inntektene i jordbruket skal jamstilles med andre grupper i samfunnet. Men skal vi klare å utnytte ressursene rundt i landet til matproduksjon er det en vel så stor utfordring å jamstille inntektene innad i næringa. Til det trengs det nye tiltak. Gjennomføringen av forhandlingene og behandlinga i stortinget vil vise om alle parter følger opp stortingets vedtak om landbruksmeldinga.

Per-Anton Nesjan, ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag