Må på banen når ting skjer!

Veldig mye av innholdet i regjeringens landbruksmelding er slått tilbake, og det er veldig bra. Vi kan fort bli enige om at denne regjeringens landbrukspolitikk ikke er svaret på utfordringene. Kostnadseffektivitet som overordnet mål, fjerning av markedsregulering og sosiale ordninger og oppbygging av større bruk, frikoblet fra ressursgrunnlaget vil føre til sentralisering og i sin tur avfolking av landbruksdistriktene. Det må en annen politikk til.

Det er prisverdig at både lokale, regionale og sentrale politikere har engasjert seg i denne saken. Et engasjement som fører til at de fleste av forslagene i meldinga blir avvist.

Men dette engasjementet er ikke nok. Det er nemlig riktig det som FrPs landbrukspolitiske talsperson Morten Ørsal Johansen uttaler: Utviklingen for landbruket la vi i jordbruksoppgjøret i 2014. Alt det som ble lagt inn i jordbruksoppgjøret det året, står fortsatt ved lag. Hovedmålet for FrP er at det skal produseres mer mat, og det oppnådde vi allerede den gang. Og dette målet videreføres nå. Jeg er kjempefornøyd med det! sier han til Bondebladet.  

Dette er riktig og det betyr at strukturen i landbrukspolitikken står fast, og retningen står fast. De driverne som er satt inn fører til at gårdsbrukene i Norge vil bli større og større, og bruksnedleggingen vil fortsette. Disse driverne, investeringsmidler til bruk som ville vokse, melkebørs, høye kvotetak og konsesjonsgrenser og inntektsfordeling som tilgodeså de store brukene var allerede innført i tidligere stortingsperioder, men de ble forsterket gjennom oppgjøret i 2014 på en måte som ga den sterkeste omfordeling fra små og mellomstore bruk til de største brukene som vi har sett noen gang.

Den konfrontasjonen regjeringens «tilbud» i 2014 innebar førte til felles brudd i forhandlingene mellom staten og faglagene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag. I