Overproduksjon av sau og lam – en regjeringsstyrt utvikling

Situasjonen i sauenæringen med overproduksjon er nå så dramatisk at politikken må endres. Det er to tiltak i regjeringens politikk som driver fram utviklingen.

Regjeringen bruker offentlige investeringsmidler til nyutbygginger med mål om økt produksjon til tross for den overproduksjonen vi har i dag. Både faglagene i landbruket og Innovasjon Norge har bedt om midlertidig stopp i nyutbygginger mens markedssituasjonen balanseres. Dette rådet vil ikke regjeringen følge, men forsterker overproduksjonen ytterligere

Med dagens regjering er tak for tildeling av støtte pr gårdsbruk fjernet. Det betyr at de som har de største gårdsbrukene får de største tilskuddsoverføringene. Økte priser pr slakt, hvor tilskuddet utgjør en andel, bidrar dermed til å presse fram overproduksjon. Når prisene går ned er det de minste brukene som taper størst andel av inntekta fordi de har færre dyr.

Varsellampene lyser i Bygde-Norge, og det kommer flere innspill vi i Nordland Bonde-& Småbrukarlag ønsker å bringe til debatt. Vårt grunnleggende syn er at norsk matproduksjon skal basere seg på norske ressurser. Hvordan kan sauenæringa utvikles?

Stadig flere saueeiere tar til orde for å redusere antall lam pr sau. En sau har 2 spener, og naturen har dermed lagt til rette for 2 lam som normalen. I dag har avlen bragt dette ut av lage, hvor en sau kan få både 4 lam og flere. Det skal sies at en voksen sau med gode morsinstinkt kan klare brasene, men det er heller unntaket enn regelen. De overskytende lammene tas fra moren og vokser opp på melkeerstatning og kraftfor i tillegg til beite. Reduksjon av antall lam pr sau er et tiltak som må løses gjennom en faglig debatt innad i sauenæringa. For oss i Nordland Bonde-& Småbrukarlag er det viktig å vektlegge det dyreetiske, men også det bærekraftige i bruk av lokale ressurser. 

Det er de lokale ressursene som har båret sauenæringa i generasjoner gjennom matauk og som viktig næringsinntekt i summen man lever av. Sauen er drøvtygger og graseter. Den kan utnytte ressurser fra fjæra til fjell gjennom hele året. En rapport fra NIBIO (106/2017) viser at vi i Nordland bruker bare 30% av beiteressursene. Vi har altså en betydelig lokal verdi å dra nytte av (uavhengig av debatt om rovdyr, som også er viktig). Bruk av lokale ressurser kan underbygge markedspotensiale gjennom merkevarebygging på «arktisk» eller «grasforet» kjøtt, i tillegg til dagens økologiske merkevare gjennom Debio-ordningen. En slik merkevare må dokumenteres og formidles.

Norsk matproduksjon må i framtida knyttes sterkere til forgrunnlaget og eget ressurs-og arealgrunnlag. Det betyr at vi, med bakgrunn i størrelse på jordteiger og arrondering, må drive gårder i alle størrelser. Regjeringa må ta hensyn til de minste gårdenes smådriftsulemper, og legge til rette for fortsatt drift gjennom politiske virkemiddel. I Nordland Bonde-&Småbrukarlag jobber vi derfor fortsatt for omfordeling av tilskuddene slik at bruk med 100 vinterfora sau skal få mest tilskudd pr dyr. I siste forhandlingsrunde fremmet NBS forslag om et eget tilskudd som bare skal gå til bruk under 100 sau.  Vi jobber også for investeringsstøtte til små og mellomstore bruk for å restaurere og tilpasse fjøs og driftsbygninger, i henhold til nye forskrifter for dyrevelferd, uten at det trenger medføre økt dyretall. Så venter vi spent på innholdet i et nytt «driftsulempetilskudd» og forventer at dette ikke blir bare prat, men rede penger!

Sauenæringa er viktig i Nordland. For lokal matproduksjon, for kulturlandskapet og som verdiskaper i bygdene. I Nordland Bonde-& Småbrukarlag vil vi ikke overgi næringa uten sverdslag! 

Astrid T. Olsen

Nordland Bonde-& Småbrukarlag