Regjeringen følger ikke opp Stortinget – brudd i jordbruksforhandlingene

Statens tilbud øker inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Derfor har Norsk Bonde-& Småbrukarlag og Norges Bondelag brutt forhandlingene. «Som i andre lavtlønnsyrker må vi snakke om kronetillegg og ikke en prosentvis vekst for å tette inntektsgapet. Noe annet vil ikke være i tråd med Stortingets inntektsmål» sier leder i Nordland Bonde-& Småbrukarlag Astrid T. Olsen.

Nordland Bonde-& Småbrukarlag forholder seg til Stortingets vedtak at landbruk over hele landet er et overordnet mål for landbrukspolitikken. Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellig i ulike deler av både Nordland og landet for øvrig, og mange bruk har begrenset ressursgrunnlag. «Det er bare å ta en titt på dagens værmelding eller ett blikk rundt i bygda. I Saltdal og Hattfjelldal ligger snøen, i nordfylket og på Kjerringøy er våronna godt i gang, og på deler av Helgeland er kornet forlengst sådd», sier Olsen. «For å nå Stortingets mål må en derfor utjevne inntekt etter geografi og bruksstørrelse. Inntekten per årsverk er dokumentert gjennomgående svak for små og mellomstore bruk. Vi fremmet derfor bl.a. forslaget om å redusere bunnfradraget med 3.000 kroner, noe som vil bety mest for de minste brukene.»

Fra behandlingen av jordbruksmeldinga har vi merket oss at flertallet i næringskomiteen understreker at «norsk matproduksjon i størst mulig grad bør være basert på norske arealressurser.» Statens tilbud innebærer store omfordelinger og stor inntektsnedgang for en rekke produksjoner og bruk. Blant annet vil avvikling av det generelle beitetilskuddet bety stor inntektsnedgang og ei nedprioritering av viktige norske ressurser. «Det koster å holde gjerder og porter vedlike, og mange av beiteområdene er viktige kulturlandskap for ville dyr, humler og andre insekter, og planter. Da hjelper det ikke å legge litt penger tilbake til å styrke utmarksbeite». I statens tilbud er det heller ikke penger til å satse på økt korndyrking på de minste brukene, det vil si kornbruk under 400 dekar. «Gårder med de minste jordteigene går fra korndyrking til grasdyrking. Det har vi som samfunn ikke råd til! Det handler om nasjonal matberedskap og solidaritet med resten av verden», sier Olsen. 

Jordbrukets krevde 805 mill. kroner for å gi den samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper. I tillegg er inntektsgapet som skal tettes 180.000 kr pr årsverk, og årets krav til reduksjon var 15.000 kroner pr. årsverk og utgjorde 645 mill. kroner. Jordbrukets krav var i sum 1.450 mill kroner. Statens tilbud er 410 mill. kroner. Jordbruket har utvist stor forhandlingsvilje, men har samtidig stått fast på Stortingets vedtatte inntektsmål. «Pengene som legges i potten er for lite til å oppfylle kravene fra Stortinget. Derfor må jordbruksoppgjøret sendes til Stortinget», avslutter Olsen.

Astrid T. Olsen
Leder i Nordland Bonde-& Småbrukarlag
Mobil: 95279775