Foto: Per-Anton Nesjan

Tallene fra Budsjettnemda i jordbruket: Inntekstnedgang i jordbruket - fortsatt store interne forskjeller

Foran jordbruksforhandlingene 2018

Forfatter: Per-Anton Nesjan

Dato: 12.04.2018

Budsjettnemnda for jordbruket har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til årets jordbruksforhandlinger. Inntektsutviklingen pr. årsverk i jordbruket viser en inntekstnedgang på 6500 kr fra 2016 - 2017 og prognosen for 2017 - 2018 vil gi en ytterligere nedgang med 8000 kr. Forutsetningen etter fordelingsforhandlingene i etterkant av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i fjor var at inntektene skulle øke med om lag 13.000 kr fra 2017 til 2018. Det bildet som grunnlagsmaterialet nå viser gjør at årets jordbruksforhandlinger vil bli svært krevende. 

Landbruks - og matminister Jon Georg Dale vil møte denne situasjonen med nedgang i inntekt ved å redusere tilskuddene. Han hevder økte tilskudd gir redusert inntekt. Problemet er imidlertid at Dale langt på vei har skapt overproduksjonsproblemene gjennom å øke konsesjonsgrenser, produksjonsrammer og fortsatt å bruke investeringsmidler i produksjoner som allerede hadde overproduksjon. Løsningen på inntektsnedgangen er derimot å øke tilskudd som ikke gir produksjonsøkning og regulere produksjonen.

Stortinget vedtok i fjor at inntektsforskjellene mellom jordbruket og samfunnet for øvrig skal reduseres. Slik tallene nå framstår vil inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen øke.

Det er to hovedårsaker til at inntektene går ned; kostnadsøkning og en presset markedssituasjon for flere produkter. Kostnadsveksten fra 2017 til 2018 blir på om lag 1 mrd. kroner. 

Jordbruket har for tiden en presset markedssituasjon for flere produksjoner som sau/lam, gris, egg og delvis også slaktekylling. Dette begrenser jordbrukets muligheter til å ta ut de markedsinntekter som en produksjon i balanse kunne bidratt til. Håndteringen av denne markedssituasjonen er umiddelbart den viktigste oppgaven for jordbruket nå framover. Dagens situasjon viser med all tydelighet behovet for effektive reguleringstiltak både på produksjonssiden og på markedssiden.

Referansebruksberegningene viser inntektsutviklingen på bruksnivå for utvalgte produksjoner, bruksstørrelser og geografisk plassering i landet. Referansebruksberegningene viser at bruk med de produksjonene som er vist til over har en svekket økonomisk utvikling pga. markedssituasjonen og også økte kraftforkostnader. De samme beregningene viser videre at spesielt kornproduksjonen, men også andre planteproduksjoner, sliter økonomisk som en konsekvens av kostnadsveksten på gjødsel, plantevernmidler, diesel osv. Framfor alt viser referansebruksberegningene at de store interne inntekstforskjellene mellom enkelte produksjoner og bruksstørrelser i stor grad opprettholdes.

Jordbrukets store utfordring i årets jordbruksforhandlinger blir å bidra til at produksjoner med markedsmuligheter får sin nødvendige stimulans samtidig som produksjoner med en vanskeligere markedssituasjon ikke stimuleres til økt produksjon. Dette innebærer at bruken av budsjettmidlene må målrettes mot ordninger som ikke gir noen form for vekst i produksjonen, men som gir jordbruket økte inntekter. Det kan f.eks. gjøres gjennom målrettede husdyrtilskudd til de minste produsentene, økte og strukturdifferensierte arealtilskudd, beitetilskudd, innføring av et driftvansketilskudd, økte bevilgninger til grøfting osv.

Per-Anton Nesjan, ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag


E-post: pnesjan@online.no


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as