Grune Woche i Berlin

Av Marielle de Roos, NBS, Næringsdelegasjon Grüne Woche

Næringsdelegasjonen landbruks- og matminister Dale har med seg til Berlin, er invitert til å diskutere fremtiden for lokalmatnæringa og det landbruksbaserte reiselivet. Det er mange stikkord for en slik diskusjon: Hva kreves for å nå det samlede målet om 10 milliarder omsetning av lokal mat og drikke i ALLE kanaler innen 2025?

Først og fremst har vi lykkes med lokalmat satsingen på grunn av at produsentene føler stolthet over norsk landbruk og over de kvalitets råvarer vi produserer på småskala måte. Vi har følt at dette må vi gjør noe med! Det kreves dyktige og engasjerte lokalmat produsenter, som profilerer næringen og inspirerer flere gründere.
Verdiskapingsprogrammet. En annen veldig viktig faktor var verdiskapingsprogrammet – finansiert av offentlige midler, med NBS som initiativtaker. For 20 år siden, var Svein Kostveit, daværende leder i NBS, den første som uttalte seg om at verdiskapning og inntekt må komme gjennom nye måter å vitalisere gårdens ressurser på. Derfor trenger vi virkemidler som stimulerer til nyskapning. Dette var en reaksjon på utfordringer landbruket står ovenfor, ikke kan løses gjennom ensidig fokus på større volum og høyere priser.
I Stortingsmelding 19, innstilling 4 mai 2000, mente komiteen at det burde settes i verk et verdiskapningsprogram for norsk matproduksjon med varighet i 10 år. Dette kom i stand etter lobbyvirksomhet på internett og sterk engasjement fra NBS med Svein Kostveit i spissen. I løpet av 6 måneder hadde NBS sitt forslag om verdiskapningsprogram blitt vedtatt av et enstemmig storting. Fra 2000 til 2016 er det brukt 1300 millioner i programmet. I 2016 har vi omsatt for 4,8 milliard kroner i lokalmat -og drikke. Dette er halvveis til målet for 2025. Siden 2010 har salget av lokalmat -og drikke mer enn doblet seg.
Offentlige midler vil fortsatt være viktig når vi ønsker en videre utvikling i lokal matnæringen og landbruk basert reiseliv. Investerings virkemidler er et eksempel. Krav fra mattilsynet, høye bygge kostnader og kostbare maskiner og utstyr gjør at investeringssummen fort blir veldig høy. Vi bygger akkurat nå en lokalmat – landbruk basert reiseliv virksomhet. Kostnader er 6-7 millioner, det skulle vært helt utenkelig uten støtte fra Innovasjon Norge. Målet er å utnytte potensiale, som ligger lokalt, som er mest lønnsom.
Tiden er moden for å tilpasse regelverk til småskala produksjon. Her tenker jeg på Mattilsynet sitt regelverk og for eksempel jordbruksfradrag til foredling sektoren. Melkeforedlingstilskudd pr dyr kunne vært en ide å stimulere næringen. Vi har en mulighet til å stimulere til økt mangfold.
Samvirker er og har vært en viktig støttespiller. Samvirker skal styrkes og mottaksplikten skal opprettholdes. Mottaksplikten har bidratt til den vellykkede satsingen i lokalmat næringen. Produsenten som vil starte opp med en ny næring – foredling av kjøtt og/eller melk har utfordringer. Vedsiden av store investeringer, kunnskap som trenges og mengde arbeid det koster å starte opp en ny næring er mottaksplikten veldig viktig for å minske risikoen
Ressurseffektiv og agroøkologi. Jeg tenker at matproduksjon skal være ressurseffektiv i stedet for den ensidige satsingen av kostnads effektivitet som regjeringen ønsker. Bruk av lokale og naturlige ressurser er grunnlaget for en solid og ærlig lokalmat satsing.
Nettverk og andre samarbeidsmåter skal være produsent styrt og eid. Vi trenger en bedre forståelse av at det er forskjellige grupper innenfor lokalmat næringen som lykkes. Lokalmat produsenter som vokser sterkt og satser nasjonalt (internasjonalt) og produsenter som selger bare lokalt. Dette kan være like lønnsomt.

Landbruksbasert reiseliv skal være ekte matopplevelser, småskala, inikt og eksklusiv. Det er det kunden vil ha. Ekte matopplevelser er 'inn' og det 'nye'. Kundene elsker dette. De tar med ost hjem til New York, Singapore, Oslo, inviterer venner,og forteller om osteproduksjonen, bonden og gården. Det er status.
Her har vi mange muligheter. Kreativitet og småskala er faktorer man lykkes med.
Maten skal mest mulig være produsert på lokale – naturlige ressurser. DA kan vi snakke om lokalmat som har særpreg, er eksklusivt og har vi en historie å fortelle
Destinasjoner innenfor reiseliv gjør en fantastisk jobb på reiselivsmesser nasjonalt og internasjonalt. Lokal mat må knyttes sterkere opp til reiseliv. I Lofoten har produsenter nå et bra samarbeid med Lofoten Destinasjon. Det tok tid før reiselivs bransje innså at lokalmat er så viktig for turister. Fortsatt er det en forbedrings potensial for reiselivet og lokal mat næringen å utnytte hverandre i fellesskap.
Nytenkning. Jeg er veldig i tvil om den store satsingen på Grune Woche er fortsatt riktig. Kan disse midler blir brukt annerledes? Andre land og verdensdeler er mer viktig enn Tyskland, i forhold til 30 år siden. Kan midlene brukes i Norge? Hvem har vært på en matmesse i Kirkenes? Kan vi for eksempel lage vår egen Grønne Uke, der vi invitere verden hitt? Til kystbyene, fjelldalene? I tillegg må offentlige kantiner benytte seg i mye større grad av lokalt og økologisk mat. Kokker og produsenter gjør Norge kjent med å delta og vinne i konkurranser (for eks Kraftkar).
Rekruttering. Her er offentlige midler nødvendig. For eksempel Etablererstipend, praktikantordning og – eller mentor ordning (bonde-bonde, produsent-produsent). I tillegg skal konsesjon opprettholdes slik at det er mulig for unge grundere å kjøpe seg et småbruk og utvikle den til en eksklusiv næring.
En kort konklusjon er at offentlige midler skal til for å oppnå en omsetning av 10 milliard kroner innenfor lokalmat næringen. Disse midler er en forsvarlig og riktig investering. Næringen selv står på, det vet vi, og det fortsetter vi med. Statsråden sa i fjor i Nøringslivsdelegasjonen at 'nå skal vi ha det gøy og tjene penger med lokalmat'. Lokalmat produsenter skal være med på denne festen!