Høring i Stortingets finanskomite

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil innledningsvis takke for muligheten til å legge fram vårt syn på viktige saker som berører landbruksnæringen i statsbudsjettet for 2017.

Generelt savner vi mer konkret om hva regjeringen mener med bioøkonomi og omlegging til en grønn økonomi. Det er prisverdig med økte bevilgninger til forskning på dette området, men vi savner en overordnet plan for hva som er regjeringens målsettinger med omleggingen og hva som er det konkrete innholdet i omleggingen.

Regjeringen burde etter vår oppfatning ta en mye mer aktiv rolle i å finansiere prosjekter som bygger på kunnskap som allerede er utviklet, men der det mangler kapital til å omsette kunnskapen i praktisk næringsutvikling. Uten denne kapitalen vil det bli langt vanskeligere å få til den omstillingen som trengs for å bringe Norge ut av oljealderen

Forslaget om å øke tilskuddene til skogsveier og tømmerkaier er positivt. Spesielt i kystområdene med hogstmoden skog er det fornuftig å stimulere avvirkningen i skogbruket. Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner også det positivt at regjeringen vil fortsette med klimatiltak i skogsektoren, som f.eks. styrking av skogplanteforedling.

På den annen side er vi uenige i forslaget om å legge ned det «Trebaserte innovasjonsprogrammet» som har betydd mye for økt bruk av tre i Norge. Forslaget rimer dårlig med utsagnet om at «regjeringen vil satse på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for mer framtidsrettet landbruksproduksjon». Det er mulig å dra en parallell til verdiskapingsprogrammet for mat som har vært i drift siden 2001 og som har bidratt til et stort løft for lokalmatprodusenter over hele landet. Regjeringen må ta inn over seg at det også er behov for offentlige virkemidler for å få til en nødvendig framvekst av nye arbeidsplasser. Derfor meiner vi at treprogrammet må videreføres.

Regjeringen foreslår at gjennomsnittsligningen for skogbruksinntekter i enkeltpersonforetak avvikles og erstattes med en ordning med tømmerkonto som innebærer 20 prosent årlig inntektsføring av tømmerinntekter etter mønster av gevinst- og tapskonto. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at ordningen med gjennomsnittsligning er så viktig ved eiendomsoverdragelser og for å sikre rekruttering at det er uheldig med forandringen.

I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det foreslått økte bevilgninger til arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhold/norske jordbruksprodukter. Dette er tiltak som vi støtter. Det er svært bra at regjeringen tar dette problemet på alvor, i motsetning til det vi ser i enkelte av våre naboland.

I saldert budsjett for 2009 ble det avsatt 80,5 millioner til forebyggende og konfliktdempende tiltak rovvilt (FKT-midler.) I budsjettet for 2017 er det satt av 70 millioner. Fra og med 2010 skal FKT-midlene også dekke kostnader til kommunale jaktlag, kompetanseoppbygging og midler til omstilling, i alt 30 millioner kroner. Dette betyr at midler til de tradisjonelle FKT-tiltakene nå kun utgjør 40 millioner.

Regjeringen foreslår en endring i jordbruksfradraget slik at det fra kun å gjelde for enkeltpersoner, også skal omfatte aksjeselskaper. Dette vil gjøre det mer interessant for aksjeselskaper å kjøpe norske landbrukseiendommer. Dette mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en uheldig utvikling og vi går imot dette forslaget. På den annen side registrerer vi at tidligere forslag om å innskrenke «bruksområdet» for jordbruksfradraget ikke er fulgt opp fra regjeringens side. Det er vi godt fornøgde med.

Regjeringen foreslår at investeringstilskudd skal komme til fradrag i avskrivningsgrunnlaget for gjennomførte bygningsinvesteringer i jordbruket i store deler av landet. Dette vil i praksis bety økt skatt for en rekke bønder, noe som vil svekke både evnen og viljen til investeringer i jordbruket i næringssvake strøk i distrikts-Norge. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det er viktig for investeringsviljen at tildelte bygdeutviklingsmidler fortsatt inngår i avskrivningsgrunnlaget.

Et mangeårig forslag fra jordbruket har vært å opprette en fondsordning for kommende investeringer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil be om at det opprettes en slik fondsordning, målrettet for investeringer i klimatiltak på det enkelte gardsbruk. Dette kan finansiere tiltak for å bedre energiutnyttelsen, redusere energiforbruket og redusere utslippet av klimagasser.

Vi har et punkt som gjelder fruktnæringen. Vi meiner det er på tide at kostnaden ved å etablere nye fruktfelt blir gjort avskrivbar på linje med andre investeringer i jordbruket. Dette er investeringer som har en tidshorisont på 15-20 år. Det må være samme de samme skattemessige prinsipper som skal gjelde for en slik investering som når en bygger et nytt fjøs eller kjøper en ny traktor.

Vi registrerer at forskningsavgiftsmidlene på både norskproduserte og importerte matvarer er foreslått overført til statsregnskapet. Vi har ikke klart å finne noen begrunnelse for det og vi lurer på hvilke evt. konsekvenser forslaget vil ha for forvaltningen av disse midlene framover.

 


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as