I år må vi stå sammen

Jordbruksforhandlingene nærmer seg med stormskritt. Hvis vi vil skape en ny og bærekraftig kurs for det norske landbruket, må alle gode krefter stå sammen og kreve endring.

Utdanningspolitikken handler ikke om lærerne, men alle skjønner at vi ikke kan gi neste generasjon den skolegangen de trenger uten mange og dyktige lærere. Helsepolitikken handler ikke om sykepleiere, men det er selvsagt at vi trenger mange gode og engasjerte hender for å få behandlingen vi trenger. Jordbrukspolitikken handler på samme måte ikke kun om bøndenes inntektskamp, men om å fremskaffe trygg og god mat produsert med basis i lokale ressurser som gir lave klimautslipp. Dyrevelferden må være god og kulturlandskapet må pleies gjennom aktiv gårdsdrift.
Når jordbruksforhandlingene starter i april, så vil regjeringen forsøke å fremstille prosessen kun som en «lønnsforhandling for bøndene». NRKs Brennpunkt har tent et håp om at akkurat det kan bli annerledes i år ved at forbrukerne har sett skyggesidene ved det industrialiserte jordbruket og hvilke konsekvenser det har bl.a. for gjengroing av kulturlandskapet vårt. Sannheten er at jordbruksforhandlingene påvirker hva vi alle har på bordet, og i enda større grad hva våre barn vil få på bordet.
Vi har fått kritikk for å bryte jordbruksforhandlingene. Det blir fremstilt som om vi går til forhandlingene med et ønske om å bryte. Det er feil. Vi går til forhandlingsbordet med et åpent sinn og realistiske og løsningsorienterte forslag. Disse kan hvem som helst lese. Norsk Bonde- og Småbrukarlag offentliggjør hvert eneste år primærdokumentet sitt, fordi NBS mener åpenhet er viktig. Vi bryter når kursen som blir satt er destruktiv for det norske jordbruket. Og hvilken kurs har vi sett de siste årene?
Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at selvforsyningsgraden i dag er under 40 prosent. Det er skremmende. Jordbruket sysselsetter stadig færre personer. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.
De to siste årene har blitt preget av noen av de verste jordbruksoppgjørene vi har sett. Regjeringens forslag til endringer i jordbruksfradraget vil representere enda en prioritering av de aller største bruka.
Utviklingen som er beskrevet over skjer på grunn av aktive og bevisste politiske valg. Det er denne politikken vi må endre.
Bøndenes inntektsvilkår er et viktig virkemiddel for å snu utviklingen i det norske jordbruket, men målet for jordbrukspolitikken er ikke at så mange bønder som mulig skal ha noe å gjøre. Vi må ha flere bønder og bruk i drift fordi det er den eneste måten å sikre norsk selvforsyning på. Det vil holde arealer i drift over hele landet og skaffe oss kvalitetsvarer fremskaffet av lokale ressurser med lavt «klimaavtrykk».
Derfor er Aksjon ny landbrukspolitikk, som NBS har satt i gang, noe helt nytt. Den handler ikke bare om at vi bønder tjener for lite. Det handler om hva vi vil med jordbruket. Hva er målene med matproduksjonen? Hvilken rolle skal jordbrukspolitikken spille i samfunnsutviklingen? Hvilke ressurser skal norsk matproduksjon være basert på?
Dette er ikke spørsmål som kun jordbrukets interesseorganisasjoner skal svare på. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag håper alle i jordbruket sammen kan stille seg bak et ufravikelig krav: Kursen i landbruket må endres nå!
Vi håper at vi kan være enige om at vi må se en reell og tydelig kursendring fra regjeringen i jordbruksavtalen – eller stå sammen om at det er uaktuelt å legitimere en politikk som er direkte skadelig for hele det norske jordbruket.
Det har blitt en utbredt oppfatning om at regjeringen aleine bestemmer politikken gjennom jordbruksoppgjøret. Det er feil. Ansvaret for jordbrukspolitikken ligger fullt og helt i Stortinget. Politikerne der har vedtatt et mål om betydelig økt produksjon og forbruk av økologisk mat, der utviklingen går alt for sakte. De har vedtatt et mål om økt selvforsyning, men utviklingen går i helt feil retning. Det er i det hele tatt et stort avvik mellom vedtatte målsettinger og oppfyllelsen av målene på flere områder. Om forhandlingene blir umulige, så håper vi å se at interesseorganisasjonene, bøndene og alle som er glade i mat stå sammen om å kreve at Stortinget faktisk tar det ansvaret som de er pålagt på alvor og gjennomfører en reell diskusjon av de spørsmålene som er omtalt over. Vi vet at mange av politikerne som sitter der ønsker det sterkt.
Aksjon ny landbrukspolitikk handler om aktivt å mene noe om måten maten vår produseres på, mene noe om hva man vil med norsk jordbruk, mene noe om jordbrukspolitikkens rolle i samfunnsutviklingen, mene noe om samfunnssaken jordbrukspolitikk.
Vil vi se endring så må vi delta – og vi må delta aktivt. Vi må delta på tvers av organisasjoner, partier og yrke. Det er viktigere nå i vår enn noen gang tidligere.

Merete Furuberg
Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo