I år må vi stå sammen

Jordbruksforhandlingene nærmer seg med stormskritt. Hvis vi vil skape en ny og bærekraftig kurs for det norske landbruket, må alle gode krefter stå sammen og kreve endring.

Utdanningspolitikken handler ikke om lærerne, men alle skjønner at vi ikke kan gi neste generasjon den skolegangen de trenger uten mange og dyktige lærere. Helsepolitikken handler ikke om sykepleiere, men det er selvsagt at vi trenger mange gode og engasjerte hender for å få behandlingen vi trenger. Jordbrukspolitikken handler på samme måte ikke kun om bøndenes inntektskamp, men om å fremskaffe trygg og god mat produsert med basis i lokale ressurser som gir lave klimautslipp. Dyrevelferden må være god og kulturlandskapet må pleies gjennom aktiv gårdsdrift.
Når jordbruksforhandlingene starter i april, så vil regjeringen forsøke å fremstille prosessen kun som en «lønnsforhandling for bøndene». NRKs Brennpunkt har tent et håp om at akkurat det kan bli annerledes i år ved at forbrukerne har sett skyggesidene ved det industrialiserte jordbruket og hvilke konsekvenser det har bl.a. for gjengroing av kulturlandskapet vårt. Sannheten er at jordbruksforhandlingene påvirker hva vi alle har på bordet, og i enda større grad hva våre barn vil få på bordet.
Vi har fått kritikk for å bryte jordbruksforhandlingene. Det blir fremstilt som om vi går til forhandlingene med et ønske om å bryte. Det er feil. Vi går til forhandlingsbordet med et åpent sinn og realistiske og løsningsorienterte forslag. Disse kan hvem som helst lese. Norsk Bonde- og Småbrukarlag offentliggjør hvert eneste år primærdokumentet sitt, fordi NBS mener åpenhet er viktig. Vi bryter når kursen som blir satt er destruktiv for det norske jordbruket. Og hvilken kurs har vi sett de siste årene?
Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at selvforsyningsgraden i dag er under 40 prosent. Det er skremmende. Jordbruket sysselsetter stadig færre personer. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.
De to siste årene har blitt preget av noen av de verste jordbruksoppgjørene vi har sett. Regjeringens forslag til endringer i jordbruksfradraget vil representere enda en prioritering av de aller stø