Inntektsforskjellene øker

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.
- Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner mer.

Det er prognosert med en svak netto nedgang i inntektene fra 2015 til 2016. Bruttoinntektene i jordbruket vil fortsette å øke, men driftskostnadene vil øke mer enn inntektene. En ytterligere nedgang i realrentekostnadene fra 2015 til 2016 vil bidra til at nettoinntektene likevel kommer ut på et nivå som bare ligger litt under nivået i 2015. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 348.100 kroner pr. årsverk. Årsaken til at vederlaget regnet pr. årsverk i 2016 likevel blir høyere enn i 2015 skyldes at arbeidsforbruket i jordbruket er prognosert å gå ned med 900 årsverk fra 2015 til 2016.

Vedlegg:             Referansebruksberegninger

For mer informasjon, kontakt:

Merete Furuberg                901 63 092

Olaf Godli                           975 46 142

John Petter Løvstad            450 25 212

 

/share/mime/48/pdf.png Inntektsforskjellene øker
(referansebrukene.pdf, 115kB)


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo