Merete Furuberg Foto: Leonid Rødsten

JF 2018 - Inntektsnedgang i jordbruket – fortsatt store interne forskjeller

Budsjettnemnda for jordbruket har lagt fram grunnlagsmaterialet til årets jordbruksforhandlinger. Inntektsutviklingen pr. årsverk i jordbruket, målt med totalkalkylens normaliserte regnskaper, er negativ.

I 2016 var vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk 369.400 kroner. Fra 2016 til 2017 gikk vederlaget ned med 6.500 kroner. Fra 2017 til 2018 viser materialet at vederlaget vil gå ytterligere ned med 8.000 kroner til 354.900 kroner. Etter fordelingsforhandlingene i etterkant av Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i fjor ble det forutsatt at inntektsnivået i jordbruket ville øke med om lag 13.000 kroner fra 2017 til 2018. – Det bildet som grunnlagsmaterialet nå viser gjør at årets jordbruksforhandlinger vil bli svært krevende, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, som for øvrig vil kommentere utviklingen nærmere på pressebriefingen hos NBS fredag 13. april kl. 10.00

Stortinget vedtok i fjor at inntektsforskjellene mellom jordbruket og samfunnet for øvrig skal reduseres. Slik tallene nå framstår vil inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen øke.

Det er to hovedårsaker til at inntektene går ned; kostnadsøkning og en presset markedssituasjon for flere produkter. Totalkalkylens normaliserte regnskaper viser en kostnadsvekst totalt fra 2017 til 2018 på om lag 1 mrd. kroner. Denne veksten i kostnadene er knyttet til både uvarige driftsmidler og kapitalkostnader inkl. økte realrentekostander.

Jordbruket har for tiden en presset markedssituasjon for flere produksjoner som sau/lam, gris, egg og delvis også slaktekylling. Dette begrenser jordbrukets muligheter til å ta ut de markedsinntekter som en produksjon i balanse kunne bidratt til. Handteringen av denne markedssituasjonen er umiddelbart den viktigste oppgaven for jordbruket nå framover. - Dagens situasjon viser med all tydelighet behovet for effektive reguleringstiltak både på produksjonssiden og på markedssiden, sier Furuberg.

Referansebruksberegningene viser inntektsutviklingen på bruksnivå for utvalgte produksjoner, bruksstørrelser og geografisk plassering i landet. Referansebruksberegningene viser at bruk med de produksjonene som er vist til over har en svekket økonomisk utvikling pga. markedssituasjonen og også økte kraftfôrkostnader. De samme beregningene viser videre at spesielt kornproduksjonen, men også andre planteproduksjoner, sliter økonomisk som en konsekvens av kostnadsveksten på gjødsel, plantevernmidler, diesel osv. Framfor alt viser referansebruksberegningene at de store interne inntektsforskjellene mellom enkelte produksjoner og bruksstørrelser i stor grad opprettholdes.

Jordbrukets store utfordring i årets jordbruksforhandlinger blir å bidra til at produksjoner med markedsmuligheter får sin nødvendige stimulans samtidig som produksjoner med en vanskeligere markedssituasjon ikke stimuleres til økt produksjon. Dette innebærer at bruken av budsjettmidlene må målrettes mot ordninger som ikke gir noen form for vekst i produksjonen, men støtter jordbruket på annen måte. - Det kan f.eks. gjøres gjennom målrettede husdyrtilskudd til de minste produsentene, økte og strukturdifferensierte arealtilskudd, beitetilskudd, innføring av et driftsvansketilskudd, økte bevilgninger til grøfting osv., avslutter Furuberg.

For mer info:
Merete Furuberg 90163092
Olaf Godli 97546142
John Petter Løvstad 45025212

 

Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene, inkludert inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og eksklusiv volumframregninger

 

 

Årsverk

2016

2017

2018

1

Melk og storfeslakt. 29 årskyr, landet

2,013

382 500

388 800

378 200

2

Korn. 386 dekar korn, landet

0,416

272 400

281 200

231 500

3

Sau. 167 vinterfôra sauer, landet

1,214

218 300

175 400

188 000

4

Melkeproduksjon geit. 133 årsgeiter, landet

1,682

448 300

446 400

449 200

5

Svin/korn. 47 avlssvin + 378 dekar korn, landet

1,641

518 900

407 000

350 900

6

Egg/planteprod. 6596 høner + 266 dekar korn, landet

1,313

420 900

466 900

438 800

7

Potet/korn. 125 dekar poteter + 432 daa korn, landet

1,632

352 900

370 800

350 800

8

Storfeslakt/ammeku. 32 ammekyr, landet

1,248

293 200

298 900

294 100

9

Frukt og bær. 52 dekar frukt og bær, landet

1,919

352 800

352 600

359 600

10

Fjørfekjøtt/planteprodukter. 111 313 fjørfeslakt, landet

0,989

412 000

317 400

233 700

11

Økologisk melk og storfeslakt. 26 årskyr, landet

1,988

353 900

360 500

355 500

12

Melk (de ⅓ minste brukene). 15 årskyr, landet

1,738

316 800

323 000

324 300

13

Melk (de ⅓ største brukene). 46 årskyr, landet

2,360

422 700

429 000

408 400

14

Melk (de 25 største brukene). 65 årskyr, landet

2,809

484 800

490 300

462 800

15

Melk og storfeslakt. 33 årskyr, Østlandets flatbygder

2,035

406 300

405 500

363 700

16

Melk og storfeslakt. 27 årskyr, Østl. andre bygder

1,963

380 100

384 800

372 300

17

Melk og storfeslakt. 36 årskyr, Agder/Rogal. Jæren

1,853

438 300

448 600

414 400

18

Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Ag./Ro. andre bygder

1,898

357 500

363 900

354 000

19

Melk og storfeslakt. 28 årskyr, Vestlandet

2,105

350 500

355 100

344 500

20

Melk og storfeslakt. 31 årskyr, Trøndelag

2,035

399 300

405 200

379 600

21

Melk og storfeslakt. 25 årskyr, Nord-Norge

2,002

393 900

400 800

391 900

22

Korn. <400 dekar korn (235 dekar korn), Østlandet

0,315

94 000

101 500

44 400

23

Korn (de 20 største brukene). 851 daa korn, Østlandet

0,780

478 700

493 200

440 700

24

Korn/svin. 331 dekar korn + 23 avlssvin, Trøndelag

0,945

477 900

386 100

332 800

25

Sau. 137 vinterfôra sauer, Vestlandet

1,125

174 500

143 000

142 000

26

Sau. 171 vinterfôra sauer, Nord-Norge

1,193

270 200

228 600

241 100

27

Sau (de 25 største brukene). 291 vinterfôra sauer, landet

1,625

272 200

213 300

217 700

                   

Kilde: Utredning nr. 2 BFJ 2018


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as