Leder i Aftenposten 19/5: Målene for landbruket må vektlegges tyngre

Jordbruksoppgjøret viderefører landbrukspolitikken - men når ikke målene Stortinget har satt.

Da Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag leverte inn sitt felles krav til jordbruksforhandlingene for tre uker siden, ba de om en ramme på 860 millioner kroner, det laveste kravet på mer enn ti år. Bøndene ville jevne ut lønnsgapet som har oppstått de siste årene og sikre et mangfold av gårder, ikke bare store enheter.

STATEN OG BØNDENE kom til enighet på overtid denne uken. Da hadde Norges Bondelag forhandlet seg frem til en total ramme på 350 millioner kroner. I kroner og øre er det ingen svimlende sum, inflasjon og økte kostnader tatt i betraktning. Det illustreres godt av at statens forhandlingsleder, Leif Forsell, takket Bondelaget for å opptre ansvarlig i en vanskelig tid. Hvorvidt den fremforhandlede avtalen kan oppfylle bøndenes ønske, nemlig at levekårene blir bedre for små og mellomstore gårder, er også høyst uklart. Småbrukarlaget brøt tradisjonen tro forhandlingene i siste liten, og må tåle beskyldninger om å være med så lenge som mulig for å få innflytelse, for så å trekke seg i siste liten for å slippe å stå ansvarlig for resultatet overfor medlemmene. Småbrukarlaget mener uansett at avtalen ikke virker utjevnende, og appellerer nå til Stortinget for å få endret avtalen – sannsynligvis for døve ører.

Norges Bondelags forhandlingsleder Lars Petter Bartnes signerte oppgjøret på vegne av alle bøndene, også Småbrukarlagets medlemmer. Han virker tilfreds med å ha fått til en utsettelse av kravet om løsdrift. Det gir bøndene tid og bedre økonomiske forutsetninger til å omstille seg. Det ligger imidlertid i kortene at omstillingen først og fremst skal komme i form av overføringer.

BARTNES INNRØMMER det åpenbare: Bøndene er ikke helt i mål. Den eneste som er synlig fornøyd, er Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp). Årets oppgjør er ingen kursendring, slik Frp lovte da de var i opposisjon. Det må imidlertid sies å være et godt forhandlingsresultat for staten, og en videreføring av landbrukspolitikken som er blitt ført i lang tid av skiftende regjeringer. Det ligger en verdi i at det er bred politisk enighet om jordbrukspolitikken, og at de store summene og strukturen på overføringene ligger fast. Om denne politikken fører til måloppnåelse eller styrt avvikling, er imidlertid omdiskutert