Merete Furuberg sin landsmøtetale 10.11.18

Statsråd, landsmøtedelegater, presse, gjester!

Ta jorda i bruk!

Det jordbrukspolitiske systemet vårt styrer i stor grad de valgene hver enkelt gardbruker tar for drifta si. Dessverre er virkemidlene innrettet slik at valgene nesten systematisk trekker næringa i en annen retning enn mot måla for politikken. Det som svarer seg best på kort sikt for den enkelte bonde, er ikke i samsvar med det jordbruket framtida trenger.

Det er nå helt nødvendig at det blir opprettet et slikt samsvar – først innbyrdes mellom målene for jordbrukspolitikken, og dernest mellom målene og virkemidlene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det må utvikles en ny politikk, som bedre kan ta vare på sjølbergingsevnen, øke sjølbergingsgraden og jordbrukets samfunnsansvar. Vi må sikre det driftsapparatet vi trenger for å kunne utnytte hele jordbruksarealet vårt. Samtidig må politikken være tilpasset moderne teknologi og økonomi.

Det fins ingen veg tilbake til tidligere stadier av utviklinga. Vi må gå en ny og bedre veg!

Sammen skal vi stake ut denne vegen. Arbeidet vårt med politikkutvikling er et ledd i dette: stormøtene som samlet hundrevis av deltagere, seminarer, studiearbeid og utvikling av politisk plattform. Det er viktig å få med så mange som mulig. Vi ønsker at politikken skal formes gjennom prosesser i organisasjonen og av medlemmene. Årets landsmøte skal være et grasrotlandsmøte der det er viet mest tid til innlegg fra delegatene.

Vær aktiv! Det handler om framtida di!

Våre viktigste næringer, fiske og jordbruk, har blitt offer for et hensynsløst maktspill, hvor flere samfunnsfunksjoner står i fare. Det er uklokt å la våre ressurser gå til spille, og basere matproduksjon på import i en tid hvor matjord og havressurser utarmes, og tilgangen til mat blir stadig mer presset. Derfor må det bygges allianser mellom fisket og jordbruket for å stå imot de mektige kreftene bak dagens liberaliserings-, sentraliserings- og effektiviseringspolitikk.

Jordbruk og fiske i liten og mellomstor skala dekker livsviktige funksjoner i samfunnet, og er sentralt for økologisk, økonomisk og sosial bærekraft. Derfor må vi videreutvikle alliansen mellom land og hav!

Kjære landsmøte: Sammen skal vi ta havet tilbake og jorda i bruk!

 

Internasjonalt

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har et sterkt internasjonalt engasjement via vårt medlemskap i La Via Campesina. Menneskerettigheter og demokrati er en viktig sak for oss alle. Til dette landsmøtet kan dere komme uten å være redde for arrestasjoner, i sorg over at noen tillitsvalgte er tatt av dage eller i uro for at noen har brent ned gården når dere er bortreist. I mange av våre søsterorganisasjoner har de ikke denne tryggheten. Særlig er jeg bekymret for våre venner i Brasil etter presidentvalget i oktober. Den nye presidenten Bolsonaro uttaler at han har som mål å stemple småbruker- og urfolkorganisasjoner som terrorister! Dette er en uvirkelig utvikling. Minoriteter skal få færre rettigheter og multinasjonale bedrifter skal få flere.

De jordløses forening (MST) har vært med i La Via Campesina fra starten i 1993. Situasjonen berører meg sterkt etter at jeg var vertskap for ungdommer fra MST hjemme på gården både i høst og tidligere år. Like før landsmøtet reiste Pablo og Samuel tilbake til Brasil og Colombia og til en uviss framtid. Får vi se dem på Dagsrevybilder i marsj mot nord, eller blir de en del av statistikken over forsvunnet, slik vi husker fra Argentina og Chile. Jeg håper Norge og verden ellers mobiliserer og passer på så det går dem godt!

En av våre avdøde æresmedlemmer, Berge Furre, var medlem i småbrukarlaget sitt internasjonale utvalg og engasjerte seg sterkt i MST, de jordløses bevegelse.

Vi i Norge må arbeide for at FN vedtar erklæringen om rettigheter til småskala og mellomstore matprodusenter i verden. Utviklingen i matproduksjonen i verden går i feil retning. La Via Campesina (LVC) med sine medlemsorganisasjoner kjemper for en bedre retning, og er initiativtaker til en erklæring om bønders rettigheter. Det jobbes innen FN for å få Peasants Rights Declaration igjennom på flere nivå. Her har La Via Campesina en viktig rolle. Mange medlemmer – bønder og småbrukere fra hele verden - bruker sin dyrebare tid til dette arbeidet. Solidaritet er viktig

En FN-erklæring vil være det mest kraftfulle juridiske instrumentet mot misbruk av mennesker og befolkningsgrupper i rurale områder.

Erklæringen ble behandlet i september i FN’s menneskerettighetsråd (FN HCR) i Geneve, og er nå i FN’s hovedkontor i New York for endelig vedtak i FN’s hovedforsamling sannsynligvis allerede i kommende uke.

Jeg appellerer til at Norge stemmer for erklæring om bønders og småbrukeres rettigheter!

Erklæringen tar opp fundamentale menneskerettigheter. For oss bønder er tilgang til land, rett til frø, rett til vann, rett til matsuverenitet og rett til en anstendig inntekt avgjørende.

Alle på kloden skal ha rett til nok mat og drikke. Bønder som matprodusenter er helt avgjørende for at dette kan skje. Kun ved å satse på en bærekraftig matproduksjon vil man oppnå å løse globale problemer som matmangel og klimaendringer.

 

 

Tørkekrisa

De seineste årene generelt, og denne ekstremsommeren spesielt, har vist oss at det MÅ skje endringer i jordbrukspolitikken, og det raskt. Vi har ingen tid å miste. Det blir varmere, våtere, villere!

Kanskje står vi ved et veiskille? Kanskje det er krisehandteringa denne sommeren som kommer til å åpne øynene på folk slik at politikken blir endret?

I fjor regnet avlingene i deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge bort og det var nærmest umulig å komme utpå jordet med traktor. I år har store områder på Østlandet, Sør-Norge og deler av Vest- og Midt- Norge opplevd en tørkekatastrofe ingen nålevende har opplevd maken til.

Tørkekrisa gikk på helsa løs! Det var ikke snakk om en, ti eller hundre som ble rammet! Vi er tusenvis!

Det var ekstra arbeid med vanning og flytting av dyr fordi det ikke var beite igjen. Mange led og spurte seg om dyra hadde det bra. Det gikk ut over nattesøvnen: Frustrasjon - tunge tanker! Du ser brunsvidde enger og tørkeskadde grønnsaksavlinger fordi vannkilden er tørket bort. Du er engstelig; får dyra nok mat? Hvor mange må jeg slakte av mordyra mine? Hvor mange dyr kan jeg klare å berge gjennom vinteren?

Dette er ei psykisk bør som få kan bære.

Jeg er imponert over dugnadsviljen – og vilje og evne til å hjelpe hverandre. Bonde hjelper bonde når krisa rammer! I næringa var det solidaritet som stod sentralt i krisehandteringa.  I solidaritet med sine fagfeller har bønder i Nord- og Midt-Norge sendt tonnevis med gras og halm sørover denne sommeren.

En rekke jorder på nedlagte bruk er blitt slått eller beitet for første gang på mange år. Det er ikke en ypperlig løsning verken for dyra eller bøndene. Den nedlagte jorda er vanskeligere å slå og kvaliteten på fôret var dårlig. Fjorårets visna gras lå som et teppe på bunnen. Men det er en god nødløsning. Og for å se det gode i det onde så er det flott at kulturlandskap som var i ferd med å gro igjen nå åpner seg, gir grunnlag i åra framover for det biologiske mangfoldet som finnes på slåtteeng, og kanskje også mulighet for økt bruk av grovfôr i åra framover. Det er også samlet store mengder halm til fôr.

Media var opptatt av tørken og det ble etter hvert mange innslag på TV, radio og aviser. Min opplevelse var at mange mediefolk forstod omfanget av krisen før sentrale politikere gjorde det, men til slutt fikk vi også ut statsministeren og vi fikk gjennomslag for tørkeforhandlinger. Samhandlingen med Landbruks- og matdepartementet fungerte etter hvert bra, likeså kriseorganiseringen internt i jordbruket da den kom på plass. Mange ble telefonene fra og besøkene til kriserammede bønder. Det var sterke opplevelser.

Det betydde mye at generalsekretær Olaf Godli og assisterende generalsekretær John Petter Løvstad avlyste ferien i sommer. Uten dette hadde jeg ikke kunnet fungere som leder med det store arbeidspresset da det samtidig hos meg hjemme oppå ekstrem tørke også ble skogbrann, lynnedslag og storm som rev av tre tak og ødela rovviltgjerdet.

Vi var relativt fornøyd med de ekstraordinære forhandlingene om en krisepakke for de som var hardest rammet, men jeg beklager at vi ikke klarte å få inn noe ekstra for korn, og det ble ikke helt bra i forhold til geografi. Enhver bonde som tilfredsstiller kriteriene for erstatning, skulle automatisk ha fått tilgang til krisepakkemidler også!  

Tørka er et globalt fenomen. Ifølge Verdens Metrologiske Organisasjon er 2018 et av de varmeste åra som noensinne er målt. Mest ekstremt har det vært i nordlige deler av Europa, Japan, Midtøsten, enkelte deler av USA, Argentina, deler av Nord Afrika, India og New Zealand.

Den norske matsikkerheten sikres ikke ved å sette matsikkerheten i fattigere land i fare. Vi trenger et jordbruk basert på norske ressurser. Jorda i heile landet må tas i bruk på både små og store bruk!

De to siste årene viser med all mulig tydelighet hvor sårbar matproduksjonen er for endringer i vekst- og dyrkingsvilkår. Den framtidige matproduksjonen vil være helt avhengig av at en får kontroll med temperaturstigningen for å kunne minimere framtidige negative effekter for nettopp matproduksjonen. Dette er en global utfordring. Samtidig vet vi at behovet for mat vil øke. Vi vet også at jordbruket aldri vil kunne bli klimanøytralt. Utfordringen blir å balansere kravet til økt matproduksjon med behovet for en viss reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har startet forhandlinger med regjeringen vedrørende utslippskutt i jordbruket. 

  

Ungdomsarbeid og rekruttering

Vi i Bonde- og Småbrukarlaget har prioritert ungdom og rekruttering i mange år. Jeg vil fremheve det gode samarbeidet med Natur og Ungdom om prosjektene “Grønt Spa’tak” og «Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket”. I «Slipp oss til» er også Norges Bygdeungdomslag samarbeidspartner.

I år er «Grønt Spa’tak» 25 år!

TAKK, Tori Snerte, for idéen! TAKK til alle som har gjort somrenes grønneste ungdomseventyr mulig! Takk til vertsbønder, ildsjeler, Felleskjøpet som hovedsponsor! Takk til alle prosjektlederne gjennom 25 år! Takk til alle «Spatakistene» som har gitt nye tanker og hjelpende hender! På «Grønt Spatak» får ungdom mellom 16 og 30 år ta del i bondens hverdag, lære om landbruk og jobbe frivillig i minst 10 dager. Vertsbonden dekker kost og losji.

Et viktig virkemiddel for å få ungdom til å velge sitt yrke innen jordbruket, er økonomi og inntekt. Derfor har Bonde- og Småbrukarlaget i tillegg til ulike rekrutteringstiltak fremmet forslag om et eget rekrutteringstilskudd ved jordbruksforhandlingene flere ganger. Dessverre har ikke staten støttet dette forslaget.

Også i organisasjonen løfter vi frem ungdommen. NBS har et eget ungdomsutvalg, og vi har vedtektsfestet at alle fylker har rett til å stille med en ungdomsdelegat med tale-, forslags- og stemmerett.

Jeg har gjort dette til tradisjon under landsmøtetalen, og gjentar det i år også: Reis dere alle ungdommer under 35 år!  

La oss klappe for et viktig vedtak i vår organisasjon om å slippe ungdommen til – la oss klappe for ungdommen! Så flott og dyktig ungdom gir håp for framtida!

 

Jordbruksforhandlingene

Styret og fylkeslederne valgte, etter en helhetsvurdering, å inngå jordbruksavtale. Vi oppnådde mye, og ei overskrift i avisa Nationen etter jordbruksforhandlingene lyder: «Fylkesleiarar i Småbrukarlaget føler dei har prega jordbruksavtalen»

Ei anna forside i Nationen har teksten: «Mjølkebonde Gunnar Haugo har 15 kyr, driv i bratt terreng og er blant vinnarane i årets jordbruksoppgjer».

Ei tredje forside viser bilde av vinneren, som var kornet, og taperen, som var kyllingen.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil bedre økonomien til små og mellomstore gårdsbruk. Skal jord holdes i hevd, og skal begrepet «jordbruk over hele landet» ha innhold og mening, er det avgjørende at det satses på disse brukene.

Budsjettmidlene må derfor brukes til å utjevne bønders inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner, geografiske områder, bruksstørrelser, osv.

Derfor kjempet vi for – og fikk gjennomslag for i årets jordbruksoppgjør – et nytt strukturtillegg som bare de mindre og mellomstore kumjølkebruka får. Konkret med en sats pr. ku på 1.400 kroner for buskaper på minimum 6 kyr og opp til og med 23 kyr. Satsen per ku avtar suksessivt fra buskaper på 24 kyr og avsluttes ved 50 kyr. Har du mer enn 50 kyr vil du ikke motta dette tilskuddet.

NBS må arbeide videre med å få til lignende strukturtillegg for alle produksjoner.

Oppsummert oppnådde vi følgende under årets jordbruksforhandlinger: Rekordstor budsjettøkning, økning av tilskudd til bratt areal, økning av tilskudd til seterdrift og øremerket til alle fylker som har setre i drift, økning i arealtilskudd for alle planteproduksjoner, utnulling av statens økning i bunnfradraget, innretning på investeringsvirkemidlene som vi i NBS ville ha det, økning av organisert beitebruk, fjerning av egne midler til utsiktsrydding (Listhaug-tilskuddet endelig borte), tiltak innen markedsbalansering: investeringsstopp sau, engangspurker og jeg må jo gjenta; et nytt strukturtilskudd til kumelk.

Det ble oppnådd kronemessig lik inntektsutvikling for produksjoner med markedsbalanse. Det klarte vi ikke for produksjoner med markedsubalanse.

Derfor er det svært viktig å forhindre overproduksjon.

Det norske jordbruket skal produsere for det norske markedet. Det betyr at det er svært viktig å balansere tilbud og etterspørsel fortløpende gjennom året. En liten ubalanse koster jordbruket dyrt i form av reduserte utbetalingspriser og økt omsetningsavgift for å regulere vekk det som er produsert for mye. I denne sammenheng er det nok å vise til situasjonen for sau/lam og gris. Inntektssvikten som begge disse produksjonene nå opplever er dramatisk og det er avgjørende viktig at jordbruket får tilgang til virkemidler som kan begrense produksjonen.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen våren 2017 vedtok Stortinget at Omsetningsrådet skal foreta en større gjennomgang av markedsreguleringsordningene (ikke korn), inkludert opplysningskontorene og den praktiske handteringen av informasjonsflyten i forbindelse med markedsreguleringen.

Omsetningsrådet har opprettet i alt fem ulike arbeidsgrupper som skal legge fram innstillinger til rådet om hvordan markedsreguleringen skal gjennomføres i framtida. Organiseringen av de ulike opplysningskontorene er et eget punkt. Det viktigste arbeidsfeltet for de ulike gruppene blir likevel å komme opp med gode forslag til produksjonsregulerende tiltak som kan bidra til at kostbare avsetningstiltak ikke trenger å bli tatt i bruk. Dette vil innebære en oppfylling av den «verktøykassa» som har blitt tømt for virkemidler over lang tid. Fra politisk hold har det de siste årene vært størst oppmerksomhet rundt konkurransemessige forhold mellom samvirkebedriftene og andre ikke-samvirkebaserte aktører. Enkelte politikere har ordlagt seg på en slik måte at de tror at markedsreguleringen først og fremst er til for næringsmiddelindustriens skyld. Denne oppfatningen må endres!

Markedsreguleringens primære formål er å sikre primærprodusenten avsetning for sine varer til avtalt/framforhandlet pris.

Markedsreguleringen skal redusere bondens risiko – den skal ikke avlaste den kommersielle risikoen som ulike aktører i markedet velger å ta.

 

Rovvilt

Rovvilt er en lokal utfordring og får store konsekvenser for de menneskene som skal leve med dem. Storsamfunnet tar ikke de forpliktelsene og det økonomiske ansvaret dette innebærer.

Norge har en forvaltningsmodell med inndeling i rovdyrprioriterte soner og beiteprioriterte soner, som ikke fungerer.

Jeg spør: Er det fakta, folka, politikken eller forvaltningen det er noe i veien med?

Utfordringene med å leve med rovvilt er stor – enda verre er å overleve med hån, hærverk, trusler fra mennesker som dels ikke skjønner og andre som bruker det i kampen – i kampen for hva?

Det er et hjerteskjærende luksusfenomen i landet vårt. Hvor mye ressurser blir brukt? Hundrevis av timer i kommune-apparat – tusenvis på fylkesnivå – 5-sifret tall for bønder, faglag, forskere, politikere, osv osv

Disse ressursene skulle blitt brukt på barnehager, skoler, sjukehus! Er du enig i det?

Mange beitebrukere er fratatt beiteretten uten noen kompensasjon - (f.eks. i ulvesona).

Det er beslag av rettigheter og et angrep på eiendomsretten – av jerv, bjørn, ulv, gaupe og ørn. I år kanskje verst med bjørneangrep i Bardu og Meråker og ulv i Nord-Østerdal.

Mange beitebrukere er påført store økonomiske tap uten at staten gjør opp for seg (f.eks. Rendalen i 2016 og i Nord-Østerdalen i Hedmark i år.

Klima- og miljødepartementet vil ikke kompensere bønder i Nord-Østerdalen etter ulvesommeren på samme måte som de gjorde etter ulveskadene på Hadeland året før. Begrunnelsen er at det er mer «normalt» med store skader i Nord-Østerdal enn på Hadeland.

Det er ufattelig og uhørt!

På individnivå opplever beitebrukere og andre utmarksnæringer statlige overgrep.

Det er uverdig!

Forvaltningsplaner blir overprøvd av KLD. Forvaltningsplanene skulle også vært innom landbruks- og matdepartementet – kanskje også andre departement fordi rovviltutfordringene er så altovergripende: kultur, helse osv.

Det rapporteres at tapsbilde er HELE Finnmark og HELE Troms – ja hele de fleste av landets fylker bortsett fra Vestlandet .

I noen områder er det større tap i beiteprioriterte områder. Soneforvaltninga fungerer ikke. Da kan vi like gjerne ta bort soner og andre streker på kartet som liksom skal skille rovvilt og beitedyr. Slike streker på kartet er bare TULL!

Vi kommer fortsatt til å kjempe for beiteretten, beitebruk og for fortsatt miljøvennlig matproduksjon.

Vi kjemper for verdighet og for vår kultur!

VI GIR OSS ALDRI !

 

Landbruket trenger kvinner

Ei næring som bare snakkes om blant menn, taper. Ei næring som bare rekrutterer blant halvparten av folket, taper. Ei næring som produserer varer der kvinner er majoriteten blant kjøperne og minoriteten blant produsentene, taper. Landbruk er ei politisk næring, og taper dersom engasjementet blant kvinnelige folkevalgte mangler. Kvinner kommuniserer lettere med andre kvinner. Min påstand er: Landbruket trenger kvinner!

Men også kvinner trenger landbruket! Kvinner trenger landbruket som en interessant og utfordrende yrkesvei.

I årene etter endringen av odelsloven i 1975 har landbrukssektoren hatt en positiv utvikling i forhold til andelen kvinnelige eiere, men i årene 2002-2007 stagnerte denne utviklingen.

I dag eier kvinner hver fjerde landbrukseiendom ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Hvorfor så få? Nå mangler det ikke forbilder! Det er kvinner i mange ledende posisjoner i landbruket!

Det er derfor viktig med spesielle tiltak for at kvinner og menn skal ha de samme reelle muligheter.

Den politiske situasjonen

Kristelig Folkeparti har gjort sitt veivalg. Knut Arild Hareide og såkalt rød side, tapte kampen om partiets framtid. Nå fortsetter den politiske høsten med budsjettforhandlinger og sonderinger for å danne ei ny regjering. Det er stor sannsynlighet for at vi får en flertallsregjering i løpet av få måneder.

Dersom KrF går inn i ultrablå-liberal regjering er det slutten på landbruksflertallet på Stortinget. Dette blir en ny og stor utfordring for jord- og skogbruket. Viktige saker blir prutet ferdig i regjeringen bak lukkede dører. Opposisjonen på Stortinget blir skjerpet!

Det politiske arbeidet til laget må derfor flytte hovedfokus til regjeringspartiene for å få gjennomslag på kort sikt. Arbeidet overfor opposisjonspartiene på Stortinget får mer fokus mot neste valg.

KrF’s leder sa på fylkesledermøtet til NBS for ei tid tilbake: KrF bytter ikke bort jordbruket med svarte biler!

Min appell er: KrF må være garantist for jordbruket hvis de går inn i Solberg-regjeringa!

Lokalmat

Oste-VM har nettopp gått av stabelen i Bergen, med rekordstor norsk deltakelse. I 2016 fikk Norge en verdensmester i Tingvollosten Kraftkar. I år ble det dobbelt norsk i Oste-VM!

Og begge er medlemmer i NBS! Vi gratulerer!

Ostegarden i Fana med Fanaosten vant gull! De har 12 mjølkekyr! Den brune feite geitosten til Barbro Stordalen i Tinn vant sølv! Det var 3450 konkurrende oster fra 41 land!

Mange vil sole seg i glansen av norske lokalmatprodusenter i verdensklasse. Da er det moro å se tilbake på hvordan lokalmatsatsinga startet opp her i landet. Motstanden var kraftig i de store jordbruksorganisasjonene, og det var mye juling og stygge ord som vår daværende leder, Svein Kostveit fikk mot seg. Men vi fikk med oss flertallet av det politiske miljøet og vant fram.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er uten tvil idéskaper og fødselshjelper til lokalmatsuksessen.

Og det, kjære landsmøte, skal vi være stolte av!

Lokalmatsalget i dagligvarebutikker har økt fra 2,3 milliarder kr i 2011 til 5 milliarder kr i 2018. De senere årene har veksten stagnert. Men vi må huske at denne målingen gjelder omsetning i dagligvarebutikker. Derfor er det bra, statsråd Hoksrud, at du har bedt Matmerk hente inn tall fra andre salgskanaler som hotell, festivaler, Bondens Marked osv. Og du må heller ikke glemme å registrere salget gjennom rekoringer. Antallet rekoringer har virkelig tatt av, og er en av satsingene i vår organisasjon for tida.

Jeg registrerer at det i det offentlige rom stilles spørsmål ved hvorfor lokalmatsalget har flatet ut. Jeg har ingen undersøkelse å vise til, bare registreringer gjennom mine reiser landet rundt som NBS – leder:

Det går ikke an, statsråd, å få til økt satsing på håndverks produksjon av lokalmat med kvalitet når de sterkeste politiske driverne i politikken din favoriserer produksjon av større volum og større og større bruk!

Dersom regjeringens mål om å doble omsetningen til 10 milliarder innen 2025 skal kunne nås, må politikken endres!

Jeg foreslår at det gås nøye igjennom hva som skal til for igjen å få fart på veksten i lokalmatsalget. Hvilke flaskehalser finnes?

Felles for alle lokalmatprodusenter og mathåndverkere er at de skaper lokale arbeidsplasser, vekst, levende bygder, levende matkultur og ikke minst stolthet.

Målrettet arbeid i NBS har bidratt til at produsenter som ønsker å produsere melk og videreforedle den lokalt, kan søke Landbruksdirektoratet om fritak fra overproduksjonsavgift. Fritak kan gis til eiendommer med og uten melkekvote. Lokalforedlingskvote gir produsenter mulighet å foredle melk utover kvotene uten å straffes med overproduksjonsavgift.

Og landet må få til mobilt slakteri! Flere har prøvd, uten å lykkes.

 

Dyrevelferd

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at majoriteten av norske husdyr har god dyrevelferd. Bondens kunnskap, holdning og adferd er viktig.

Dyrenes ve og vel og god dyrevelferd er for viktig til at det skal bli en kommersialisert business for de få! Dyrevelferden må løftes hos alle bønder og for alle dyr i landet!

 

Politisk plattform

er hovedsaken på dette landsmøtet. Jeg oppfordrer dere til å diskutere det politiske innholdet. Overlat til kommende styre å få formen strømlinjet. La dokumentet bli levende og dynamisk! Ta det opp til videreutvikling og fornying når det trengs! Dokumentet skal være veiviser!

Kraftforpris

Spørsmålet om økt kraftfôrpris er en kilde til mange diskusjoner innad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. For meg er det ganske åpenbart at det er en viktig sammenheng mellom prisnivået på viktige driftsmidler i jordbruket og hvordan jordbruket vil utvikle seg over tid og hvordan vår sjølforsyningsgrad vil utvikle seg som en konsekvens av det igjen.

Det er like åpenbart at utviklingen i det norske jordbruket ikke står og faller med hvordan prisen på ett driftsmiddel – kraftfôr – utvikler seg. Så enkel er ikke norsk jordbrukspolitikk!

Jeg vil oppfordre til at det vises forståelse for de nyansene som eksisterer innenfor organisasjonen i dette spørsmålet og at vi lytter til hverandres argumenter.

Innrettingen av tilskuddene må være slik at vi kan få utnyttet arealressursene rundt omkring i vårt langstrakte land. Virkemidlene må være gode nok til opprettholde driften på arealene, samtidig som det stimuleres til dyrking av kvalitetsfôr som kan gjøre bruk av importert kraftfôr overflødig.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker et betydelig småskalapreg knyttet til kjøttproduksjonen. Det kan sørge for utnyttelse av grovforressurser rundt omkring i landet og dempe presset i retning av en overproduksjonssituasjon. Der melkeproduksjon fases ut pga bortfallet av Jarlsberg-eksporten kan det være samfunnsøkonomisk fornuftig å bytte ut melkekua med ammeku.

Takk for meg!

Det har vært et privilegium å få lede Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Når jeg nå ikke tar gjenvalg etter 8 år, så er det ene og alene av hensyn til organisasjonen. En leder skal ikke sitte for lenge!

Jeg velger NBS sin visjon som overskrift på min siste tale som leder i NBS: Med kjærlighet til jorda og naturen skal vi sammen skape verdier! Dette er ord som bedre enn noe annet beskriver organisasjonen: Dere er alle sammen ildsjeler! NBS har ikke mye ressurser i form av penger, men en utømmelig kilde av personligheter som brenner for saken. Derfor klarer så få personer å utrette så mye.

Hva har overrasket meg mest med jordbruket? Uten tvil å komme fra driftsteknisk skogforskning og arbeid med maskinteknisk utvikling i skogbruket, til ei jordbruksnæring som i mindre grad er opptatt av å styre, bruke ressurser på å utvikle og sette krav til tekniske fremskritt. Holdningen er som oftest «å ta i bruk de til enhver tids «moderne» maskiner som kommer på markedet»!

Det har også overrasket meg - og skuffet meg - at flertallet av dem som forvalter bøndenes makt, ikke har brukt makta til å endre kursen, men til å forsterke den. Dette flertallet, som noen kaller jordbrukets jerntriangel, utgjorde motkreftene da vi lanserte verdiskapingsprogrammet og satsinga på lokalmat. Dette jerntriangelet var også kreftene som slo ned Averøy-aksjonen f.eks.

Det som har gledet med aller mest er å få møte dere medlemmer hjemme ute i skog-, fjell- og fjordbygder over hele landet – å få møte ekte arbeidsglede, internasjonal solidaritet, kjærlighet til jorda og naturen, ukuelig vilje, utsagn som at vi gir aldri opp! Takk til alle! Takk til alle som har måttet kjøre meg fra flyplasser og togstasjoner for å nå foredrag og debatter! Takk for all den gode maten! Takk for alt dere har lært meg! 

Gledelig er også at stadig flere – fra distriktene, bygdene og i byene – engasjerer seg og setter seg inn i utfordringene. 

Norsk bonde- og småbrukarlag opplever større interesse for arbeidet vårt. Vi er en motvekt som blir stadig tyngre – og til slutt skal vi klare å tippe hele vekta.

Vi må bare være sterke, aktive og høylytte nå. Vi må tørre og fortsatt kjempe med nebb og klør for det vi tror på. Vi må ikke la oss overvelde av håpløshet eller motgang – men fortsatt bidra i debatten og sørge for at framtidas jordbrukspolitikk blir en vi kan være stolte av.

Kjære alle sammen: La oss sørge for at landsmøtet blir en motivasjonssamling gjennom gode politiske debatter, optimisme, håp for fremtiden og et felles, brennende engasjement. Lykke til med generaldebatten!

Dette er min siste landsmøtetale som leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag!

Jeg vil avslutte med å: «gi min sang til alle som går rakt dit hjartet byd dei.

Åt de få som itte kjenner flate gyldne millomveger.

Je vi gi min sang til alle som går heile gjennom livet»

 

Jeg vil gi min sang til Norsk Bonde- og Småbrukarlag!

 

Takk for meg!


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as