Ny matjordpolitikk som integrert del av jordbrukspolitikken

Forslag fra Høyanger BS vedtatt som uttalelse fra Landsmøtet i NBS.

Matjord er grunnlaget for mykje av landlivet og for oss menneske for energiforsyning til livet.

Rett drift av jord og beite kan byggje opp humuslaget og dermed binde meir karbon i jorda. Det er ei av landbruket sine løysingar på drivhusoppvarming av jorda og aukande klimaproblem rundt i verda.

Matjord er grunnlaget for mykje av landlivet og for oss menneske for energiforsyning til livet. Matjorda vert bygd ned, pakka av tunge maskiner, erodert av nedbør og vassdrag og gift vert tilført gjennom bruk av sprøytemiddel i åker, eng og frukthagar. Det er ei gryande ny interesse for jord og god agronomi. Rett drift av jord og beite kan byggje opp humuslaget og dermed binde meir karbon i jorda. Det er ei av landbruket sine løysingar på drivhusoppvarming av jorda og aukande klimaproblem rundt i verda.

God grøfting og drenering reduserar utslepp av lystgass (N20) frå jorda. Lystgass er ein mykje kraftigare drivhussgass enn C02. Det bør førast ein jordbrukspolitikk som krev mindre bruk av tunge maskiner og maskinfabrikantane må utvikle lettare traktorar og reiskapar til bruk i vått klima. Det må tilførast mindre sprøytemiddel til jorda for å ungå påverknad av mikrolivet i jorda og menneska si helse. Det må oppmuntrast til dyrking av nitrogenfikserande plantar for å skape ei meir næringsrik jord og lågare kostnader for bonden til kunstgjødsel og kunstgjødselspreiarar.

Vekstskifte og samplanting (agroøkologisk metode) bør utviklast i staden for monokulturar som over tid kan utarme jorda. Nokre av desse vekstane vil også kunne forbetre jord skada av tunge maskiner som traktor og skurtreskar. Det er svært viktig for karbonbindinga at husdyrgjødsla vert utnytta optimalt. Sist men ikkje minst må jorda vernast strengare mot nedbyggjing. Noreg har berre 1,56 dekar dyrka jord pr. innbyggjar.