Birger Bull flankert av ekskona Lena til venstre og nåværende samboer Siri til høyre

Framtidsbonden Birger Bull & Co

I serien "Framtidsbonden" presenterer vi bønder og småbrukere som satser i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin ånd. Gjennom disse portrettene viser vi også at NBS sin politikk er framtida for norsk landbruk. Denne gangen kan du bli bedre kjent med framtidsbonden Birger Bull som driver Bull gård på Ringvassøya i Troms:


Birger Bull og Lena Bye eier og driver Bull Gård. Inntil mars 2017 var det Lena som drev det daglige og Birger hjalp til i sesonger, men så fikk Lena muskel og leddplager og måtte desverre ut i omskolering. Nå er Birger mer aktiv og Siri, som er Birgers samboer og ansatt på gården, har fått det daglige ansvaret for dyrestellet.

Lena var utdannet herrefrisør og Birger energimontør. Ingen av oss hadde erfaring med storfe, og det hadde ikke vært storfe i bygda på 40 år da vi kjøpte angusfe i 2008. Læringskurven vår har vært bratt, men vi hadde en annerledes inngang til det å være gårdbruker og drive med dyr, og vi tror det har vært et stort pluss for oss. Vi har i allefall aldri vært redd for å gjøre ting på vår måte og tenke utenfor boksen. Det har gitt oss både gode og dårlige erfaringer, men det har i alle fall skapt noe og satt sine tydelige spor i landskapet.
Siri, derimot, er utdannet økologisk agronom, og hun har vært en ressurs å få inn i driften på gården. Siri hadde først ansvaret bare for turismen og serveringen vi gjør, men nå er hun engasjert i hele driften ettersom Lena er på omskolering.
Så kan man kanskje spørre hvordan vi har klart å balansere en skilsmisse og nye samboere inn i en felles gårdsdrift? Svaret blir at prosjektet vårt ble større enn oss selv, og vi klarte å snu det at vi plutselig ble flere om til noe positivt. Det har vært og vil alltid være et mantra på Bull Gård å klare å ta det positive ut av hver eneste situasjon. Om det være seg en erfaring, en seier, en styrke eller hva som helst. Noe godt kan komme av det meste! Lena og Siri har alltid kommet godt overens og når de to blir enige om noe så har Birger lært seg å "skygge banen", da er han i klart mindretall!


KORT HISTORIKK OM GÅRDEN
Det hele startet med at vi ønsket å skape en arbeidsplass til Lena, og valget falt på kjøttproduksjon. Ikke hadde vi en gård, og ikke var det noen til salgs i området heller. Faktisk eide vi ikke en gang vår egen jord! Men det var mye brakklagt dyrkamark i kommunen og det var et av verdens beste beiteland rett utenfor stuedøra! I tillegg var det to andre gårdsbruk i Grunnfjord som begge skulle satse for fremtiden, og vi hadde derfor både et miljø og gode samarbeidspartnere. Vi startet med å kjøpe tomta der vi ønsket å ha fjøset vårt, og så begynte vi å reise rundt om for å se på forskjellige fjøs.


Vi startet opp driften i 2008 med tomme hender og masse pågangsmot. Vi kjøpte 12 ammekyr og startet opp i en tom plansilo. I 2009 bygde vi vårt første fjøs, en stålhall som i dag er redskapshus. Vi begynte umiddelbart arbeidet med å bygge større besetning og lage vår egen merkevare, BullAngus! Like etter begynte vi planlegging av nytt fjøs.  Etter å ha tenkt fram og tilbake endte vi opp med rundt form. Grunnen var mindre mekanisering, god oversikt i fjøset og bedre utnyttelse av plass, i tillegg til at vi syntes det så flott ut.
Nå var vi klare for å få drømmen realisert, men det skulle gå lang tid for vi fant noen som ville tegne og ikke minst var positiv til noe nytt. Til slutt fant vi Nedzad Zdralovic, senioringeniør hos fylkesmannen i Finnmark, han endte opp med å tegne et fjøs som var enda bedre enn det vi hadde sett for oss, og som i tillegg fikk tegnet inn en leilighet på 250 kvm i fjøset. For å kunne realisere drømmen om fjøset økonomisk, måtte vi ut i Europa. Limtre, vinduer, dører, porter med mer bestilte vi ifra Bosnia. Fjøsinnredningen tok vi fra danske Stallmeglerne og krana kommer fra Østerrike. Gjødselroboten kommer fra Frankrike og er spesiallaget til dette fjøset. All finansiering har vi fått ifra Innovasjon Norge og Karlsøy kommune.

For tiden har vi en buskap på cirka 40 ammekyr med kalver, totalt rundt 80 dyr. Oksekalvene selges når de er 8 måneder gamle og blir foret opp til slakt på andre gårder. Kvigekalvene blir hos oss til de er voksne og blir inseminert for å få egen kalv. I ammekuproduksjon blir dyrene ofte mye eldre enn i melkeproduksjon, og vi har ammekyr som er 14 år gamle og som fortsatt får kalver og produserer som de skal. Flotte gamle damer er de!


HVA SPISER DYRA VÅRE?
Vi fôrer dyra våre med gress (grovfôr på fagspråket), rundballer som vi produserer selv, og utmarksbeite. I tillegg bruker vi mineral- og vitamintilskudd, salt og brød som kasseres fra butikker og bakerier. Vi bruker ikke kraftfôr i vår produksjon. Når dyrene slaktes i oktober kommer de rett fra skogen, der har de levd ville i fire måneder, og skaffet all maten sin selv. På høsten streifer de mye på jakt etter sopp og urter som er en av livrettene deres. Det betyr at de er ikke bare grass fed, de er wild grass fed! Utmarksbeitet i Troms fylke er Norges beste, og blant de rikeste beitene i verden. Det merkes på dyrene som ofte er temmelig feite når de kommer hjem i oktober.


ØKOLOGISK ELLER BÆREKRAFTIG?
Vi driver ikke økologisk og det er et bevisst valg. For å drive økologisk i Nord-Norge må vi ha betydelig mer jord tilgjengelig. På kysten av Troms er jord en mangelvare, og det blir veldig lange avstander mellom jordene. Dette betyr at vi ville måtte forbrenne dobbelt så mye diesel på å drive økologisk. I stedet bruker vi et minimum av kunstgjødsel på jordene for å få en god vekst der vi ikke kan bruke møkk. Vi bruker cirka en fjerdedel av den kunstgjødselmengden som mange andre bønder gjør, fordi vi utnytter møkka maksimalt. Møkk er den beste gjødsla jorda kan få og inneholder alt man finner i kunstgjødsel. Transport er utfordringen med møkk, da den er tung og det kreves tre tonn møkk for å veie opp for 40 kilo kunstgjødsel. Derfor bruker vi møkk nært gården, og kunstgjødsel på de jordene som er langt borte.
Et annet aspekt med økologisk drift, er at vi kunne ikke ha utnyttet brød, som vi i dag bruker 2000 kilo av per uke, en matressurs som hadde blitt kastet om vi ikke hadde brukt den. Brødene er ikke økologiske, ergo måtte vi brukt økologisk kraftfôr isteden. Dette måtte blitt fraktet opp fra Østlandet på trailer. Regnestykket for vår del blir at det er ikke bærekraftig å drive økologisk for oss. Transportutslipp og kostnader overstiger på alle måter nytten av å ikke bruke kunstgjødsel. Det ville i vår drift være galskap å ikke utnytte ressursene fra brødet, og å doble dieselforbruk og utslipp bare for å kunne slå oss på brystet og si at vi driver økologisk. Påstanden vår er at vår drift er adskillig mer bærekraftig og miljøvennlig enn mange av de som er debiogodkjente økologiske gårder. Videre er det slik at kjøttet vårt når det slaktes, har blitt fôret av seg selv kun på naturen. Uten noen kunstig tilsetning og tilleggsfôr. Det er og mer økologisk enn mange som fôrer intensivt på okser som kun er i fjøs og på innmarksbeite og kan kalles økologiske. Det er mange aspekter å ta hensyn til, og hver enkelt gård må tilpasse seg sine forutsetninger. Hos oss er det mer bærekraftig å drive konvensjonelt, og det er vi trygge på er det rette for oss. For andre kan innsatsfaktorene se annerledes ut.


JAKTEN PÅ KVALITET
For oss på Bull Gård er kvalitet uhyre viktig. BullAngus Kjøtt skal være godt, det skal være skikkelig vare. Kvalitetssystemet som brukes i landbruket i dag er et såkalt EUROP-system, der hver bokstav er en kvalitet, E er best og P er dårligst. Men dette systemet tar kun hensyn til størrelse på muskelen og mengde fett i kjøttet. Altså premieres bonden for å lage et slakt som er størst mulig og med minst mulig fett på. Dette har INGENTING med kvalitet å gjøre, det er kvantitet! Kvaliteten skal ligge i smaken, den skal ligge i mørhet og i fettmarmorering! Bull gård har helt bevisst valgt Angus som vårt produksjonsdyr, fordi Angus er den kua med best marmorering i kjøttet av alle rasene som finnes. Black Angus er en merkevare over hele verden, og du kan i London finne mer enn 30 spisesteder som kun serverer Angus. Hellstrøm sa endatil i et intervju på TV at det finnes kun én biff, og det er Angus. Det merkelige er at Angus scorer veldig dårlig på kvalitetsskalaen, det er en liten ku med korte muskler, den har lett for å bygge fett og den blir ikke tung nok. Like fullt er Angus verdensanerkjent for den beste smaken og de møreste biffene.

På Bull Gård tar vi ekte kvalitet på alvor, og derfor får du kun det beste slaktet hos oss. Det beste slaktet, det er ku, ikke okse, på 3 år og oppover. Kua har mest fett inni kjøttet, det kalles marmorering og det er det som setter smak og lager mørheten. Vi slakter ikke okser, de selger vi som små til andre gårder som fôrer dem opp. Hvis vi beholder en okse, så kastreres den for å etterligne smaken i ei ku. Den blir da litt mindre og med mindre muskler, og litt feitere. Altså, bedre biff! Når vi ser at dyrene er feite etter endt beitesesong, vet vi at det blir bra kjøtt. Det er rikt på omega 3 fettsyrer, og ikke usunne omega 6 syrer som kommer av hard fôring på kraftfôr. Fettet hos Angus er sunt og godt, og det setter nydelig smak på kjøttet. La deg derfor ikke lure av hva industrien forsøker å få deg til å tro er kvalitet, la ikke øynene bestemme hva som er den beste biffen, la smaken avgjøre for deg!

Jeg har klare tanker om hvordan produksjonen må være for at den skal være bærekraftig. Vi må fokusere på bruk av de norske ressursene, og vi må sørge for at ammekua ikke spiser opp kornproduksjonen vår. Dette betyr at ammekua må komme i distriktene og ikke der vi ser at den etablers nå, i flatbygdene. Vi kunne produsert enorme mengder villgressfôret storfekjøtt for slakt i Norge, det er en myte at vi må gi kua kraftfôr! Men da må vi ha virkemiddelordninger som prioriterer ekte kvalitet, og ikke KVANTITET! O+ kvalitetstilskudd har ingenting med kvalitet å gjøre. Det fører til at dyr blir sprengfôret på kraftfôr for å komme opp i ønsket klasse. Produktet vi får utav det er at kombikua, NRFen, sliter med å gi økonomi i kjøttproduksjonen, vi bruker mer kraftfôr og mindre gress, vi driver mindre beitebruk og vi produserer mer og mer storfekjøtt på betongspalteplank under tak. Dette er ikke det landbruket vi ønsker å vise frem i Norge. Dette er ikke den gode historien som forbrukeren ønsker å høre. Og jeg er sikker på én ting, dyrevelferdskravet og kravet til samsvar mellom utstillingsbilder på produktene våre og måten vi produserer på kommer bare til å bli strengere og strengere og mer ettergått i fremtiden. Her gjør vi oss selv en bjørnetjeneste som næring om vi ikke er i forkant og staker ut kursen selv.

Kvalitetssysteme burde i større grad fokusere på innhold i kjøttet, måling på mørhet, måling på marmorering, balansen mellom omega 3 og 6 i kjøttet, osv.
Virkemiddelordningene burde premiere beiting, høy grovfôrandel, utmarksbruk, gjeting og gjerdehold.
Driftstilskuddene på kjøtt burde også flyttes fra enkeltdyr til å utbetales på samme måte som for melk, en engangssum med lav inngangsbillett. Dette ville muliggjort storfekjøttproduksjon i mange eldre driftsbygninger som ligger mye nærmere grasarealene og utmarka enn de nyinvesteringene vi ser i dag.
Økonomien i storfekjøttproduksjonen må være slik at produksjonen kan drives på naturlige ressurser, gras. Om tilskuddene flyttes over fra husdyr til areal vil det plutselig lønne seg å dyrke gras som fôrmiddel, heller en å ha det kun som vomfyll. Kvalitetsrikt grovfôr er ingen dårlig diett til storfe, det er faktisk det storfe er ment å spise.

En storfekjøttproduksjon som henter maksimalt med fôrenheter fra utmark og beite vil være bærekraftig og skape sin egen legitimitet. Det vil være en produksjon som med rette kan kalles jordbruk, for den baserer seg på bruk av den jorda vi har tilgjengelig. Dette ville gitt oss mindre slakt og lengre fremfôringstid, men forbrukeren ville fått et mye, mye bedre sluttprodukt, og det er vel dét det burde handle om; Å produsere god, smakfull og sunn mat. Jeg tror vi kommer dit, jeg tror vi er på full fart, og jeg er glad for at vi på Bull Gård har bygget og forberedt oss på fremtiden, en fremtid der kvaliteten i det vi produserer skal være mer verdt enn kvantiteten. Det er et standpunkt jeg tror jeg deler med stortsett alle norske bønder.

- Birger B Bull


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as