Framtidsbonden Hellek Berge

Med planter i verktøykassa!

Jeg har drevet som kornbonde siden 1988 på garden her i Sauherad i Telemark. Den har vel 100 da dyrka mark og i sammen med en nabo driver vi nå snaue 300 da med hovedsakelig korn og belgvekster, i tillegg er det noe skog.

Etter å ha drevet i tjue år som konvensjonell kornbonde, la vi om hele arealet til økologisk i løpet av årene 2009 og 2010. Vi hadde lenge vært nysgjerrig på økologisk drift, men fikk greie på at det var uaktuelt så lenge vi ikke hadde husdyr. Så kom den voldsomme økningen i prisen på kunstgjødsel i 2008/2009, og det var den direkte årsaken til at vi la om til økologisk. Kunstgjødsel er den største årlige kostnadsposten når du driver med korn og ikke har husdyrgjødsel.

Vi produserer havre og erter på såkornkontrakt for Felleskjøpet. Havren og ertene blir altså solgt året etter som økologisk såvare hos Felleskjøpet om kravet til spireprosent og renhet er oppfylt.

I tillegg har jeg en knøttliten kjøttproduksjon på 3 ammekyr av den utrydningstrua rasen Telemarksfe. Telemarksfeet er mye mer en bare ei ku, den er en også en viktig kulturarv som må holdes i live. Kua er svært vakker og alle som kommer forbi her legge merke til den. Jeg får veldig mye positiv tilbakemelding fra folk på grunn av disse kyra, det er også en verdi. De fleste jeg prater med har en eller annen historie om Telemarkskua fra barndommen sin. Kua er en del av det biologiske mangfoldet og det er svært viktig at den blir tatt vare på.  Kjøttet har veldig god kvalitet og når jeg kan selge kjøttet til en høyere pris en det et vanlig slakteoppgjør gir, så gjør det ingenting at vekta er litt lavere.

I kornproduksjonen er rotugras som kveke og åkertistel er den største utfordringen. Det fører til at det blir mer jordarbeiding sammenliknet med redusert jordarbeiding som jeg drev med før. Videre er det noe lavere avling. På havren ligger avlingen nå i snitt på ca 65% i forhold til før jeg la om, men økonomien i produksjonen er bedre en før, spesielt på grunn av lavere kostnader til innsatsmidler.

Jeg har til min store overraskelse oppdaget at det går an å produsere en akseptabel avling med svært liten direkte tilførsel av gjødsel. I 2015 produserte vi i snitt 360kg havre med i snitt tilført 2 kg nitrogen pr mål. Det gir 180kg havre pr kg tilført nitrogen. Til sammenligning så hadde vinneren av havre NM i 2015 en avling på 696kg med 11kg nitrogen pr mål, noe som gir kun 63 kg havre pr kg tilført nitrogen.
I 2016 ble det produsert 117kg havre pr kg tilført nitrogen.
Så dersom man sammenligner kornavling i forhold til bruken av eksternt tilført nitrogen så kommer jeg mye bedre ut nå en før. Sammenligningen blir på samme måte som om du sammenligner bilkjøring og drivstofforbruk. Hører lite om dette ellers i forbindelse med korndyrking, men det burde være et tema, ikke bare avling pr da. En slik nitrogeneffektivitet er i hvert fall for meg veldig lønnsom.

Ertene trenger ikke gjødsel i det hele tatt. De gir en grei avling til en svært lav kostnad, samtidig som de fikserer ekstra nitrogen som havren nyter godt av året etter. Dette er viktig for å få god økonomi i drifta.

Jeg kjører et relativt «intensivt» vekstskifte, med vekster som gir næring og vekster som tar næring, i tillegg til fast bruk av underkultur med hvitkløver og raigras som jorddekkevekst i de periodene av året når ikke kornet og ertene vokser der.
Belgvekster som kløver og erter er geniale for meg som bonde, fordi de produserer nitrogen for meg helt gratis ved hjelp av solenergi, ferdig spredd på jordet.

Jeg er overbevist om av konvensjonelle dyrkere kan spare mye kunstgjødsel ved et skikkelig vekstskifte og ved bruk av jorddekkevekster. Dette var ukjent for meg i de 20 årene jeg drev konvensjonelt, og når jeg for tiden er en av 30 inspirasjonsbønder i Landbrukets Økoløft så får jeg flotte muligheter til å dele mine erfaringer med andre bønder rundt om i landet og tilsvarende få høre om deres erfaringer. Landbrukets Økoløft er et prosjekt som et samlet landbruk står bak.

Dette med vekstskifte og bruk av jorddekkevekster (også kalt fangvekster) som holder jordene grønne nesten hele året har etter hvert fanget min interesse voldsomt. De siste 3 åra har jeg hentet mye inspirasjon fra utlandet og spesielt USA og Australia. Det dreier seg om dette som kalles regenerativt landbruk, det vil si at måten du dyrker på skal bidra til å regenerere økosystemet i dyrkingsjorda. De snakker hele tiden om jordhelse i stedet for jordkvalitet, det er for å tydeliggjøre at jorda er levende. Ordet kvalitet er noe som for det meste brukes om ting som ikke er levende, derfor blir det så feil.

Hovedprinsippene for å øke jordhelsa er:


• Minimer fysisk påvirkning (jordarbeiding av alle slag).
• Minimer kjemisk påvirkning (gjødsling og sprøyting).
• Øk diversiteten/mangfoldet via vekstskifte og jorddekkevekster.
• Aldri bar jord, bar jord betyr at mikrolivet nede i jorda ikke får mat, helårlig jorddekke demper påvirkningen av kraftig regn på jordstrukturen slik at den er beskyttet.
• Grønne planter så lenge som råd, levende røtter som forer mikrolivet i bakken så mye som mulig av året.

Så enkelt og så vanskelig. Prinsippene er globale og lite konkrete, og må tilpasses lokalt. Viktig å lære seg disse grunnprinsippene og ha de i tankene når du skal gjøre endringer. Det handler om å maksimere det som er bra og minimere det som ikke er bra.

Nøkkelen til suksess ligger å få mer karbon ned i jorda en det som oksiderer pga jordarbeiding og gjødselbruk. Bøndene som har inspirert meg fokuserer veldig på diversitet (mangfold) fordi det er naturens måte å håndtere skadegjørere på, ingen enkeltorganismer skal få herje som de vil. Så i stedet for å fokusere på å ta livet av enkelte skadegjørere, så fokuserer de på å gi jorda og omkringliggende områder mest mulig mangfold som selv tar hånd om skadegjørere helt gratis.

De bøndene som har inspirert meg mest driver ikke økologisk, men de har sluttet med kunstgjødsel, soppmidler og insektsmidler. Ugrasmidler bruker de en sjelden gang for å slippe å jordarbeide. Avlingene deres er like bra som konvensjonelle avlinger, men kostnadene blir veldig mye lavere.

Dette med å redusere den skadelige jordarbeidinga er en skikkelig utfordring for oss som driver økologisk. Mange ideer er på blokka og skal i åra framover testes ut, det er noe jeg gleder meg veldig til.

Jeg er sikker på at dette er veien å gå for hele landbruket, fordi FN sin mat og landbruksorganisasjon, FAO, sier det samme, det handler om å se jordhelse, plantehelse og menneskehelse i sammenheng. Se infoplakaten fra 2015 de laget om dette her: http://www.fao.org/3/a-bc275e.pdf

Det vil være helt avgjørende å få til dyrkingsmetoder som øker jordhelsa for å kunne drive korndyrking i et evighetsperspektiv.


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as