INVESTERINGSAVTALER (BITS) TRUER BØNDER I ALLE LAND

Den norske regjeringen har lagt frem et forslag til mandat/modell for investeringsavtaler. Norge har ikke konkludert om slike avtaler siden midten av 1990. Sist dette arbeidet ble satt i gang, men ikke konkludert, var i 2008. 

Regjeringen ønsker nå å gå i gang med et slikt arbeid for å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i politiske og økonomiske ustabile tider.

Med formål å beskytte norske (vestlige) investeringer er Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) i utgangspunktet bekymret for hvordan en slik avtale vil virke overfor fattige land med svakt fungerende demokrati. NBS sitt primærstandpunkt er at det skal være lokalt eierskap til land- og vannressurser. Det er vår erfaring gjennom arbeidet i vår verdensomspennende organisasjon, La Via Campesina, at vestlige investeringer i liten grad har fokus på å forbedre livsvilkåra til de fattige, de som sulter og de jordløse, men i stedet sikrer at slike investeringer gir utbytte til investorer, noe som også ligger implisitt i formålet med privat kapitalplassering. Vi viser i den sammenheng til brev sendt fra La Via Campesina til den norske regjeringen 24. april 2008.
Når det er sagt så er det positivt at forslaget nå legger opp til en åpnere prosess om tvisteløsning. Vi registrerer også at det blir hevdet at avtalen ikke skal være til hinder for at enkeltland selv kan bestemme sine miljøstandarder. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er sterkt i tvil om avtalen er god nok for å sikre denne intensjonen.
Vår konklusjon er at denne avtalen vil begrense både vår egen og ikke minst fattige lands mulighet til føre en selvstendig politikk. Det er spesielt i forbindelse med reglene om tvistemål at dette kan få negative utslag. Forslaget gir multinasjonale selskaper alt for stor makt, både til å verne egne investeringer, men ikke minst ved å kunne forhindre styresmakter i enkeltstater til å kunne vedta og endre egne samfunnspolitiske mål og tiltak.