Inntektsforskjellen mellom jordbruket og samfunnet for øvrig øker igjen og inntektsforskjellene internt i jordbruket mellom bruksstørrelser, produksjoner og landsdeler føres videre. Dette viser prognoser for 2017. Tallene viser en liten inntektsvekst i perioden 2015 til 2017 for de fleste av brukene.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Inntektsutviklingen i jordbruket er belyst både gjennom totaltall for hele jordbrukssektoren og på enkeltbruksnivå.

Tallene viser en liten inntektsvekst i perioden 2015 til 2017 for de fleste av brukene.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var om lag 570 mill. kroner fra 2015 til 2016, målt som endring i vederlaget til arbeid og egenkapital. Regnet pr. årsverk var gjennomsnittsinntekten i 2016 i jordbruket 364.700 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge 524.600 kroner dette året.
Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå ned fra 2016 til 2017 med om lag 500 mill. kroner. Dette fører til at vederlaget pr. årsverk vil gå ned med om lag 5.000 kroner fra 2016 til 2017. Hovedårsaken til denne utviklingen er reduserte inntekter og økte kostnader. Et spesielt trekk ved den prognoserte utviklingen mellom disse to åra er at nedgangen i realrentekostnadene har stoppet opp og viser en svak stigning igjen. Inntektsutviklingen i jordbruket har over flere år vært sterkt påvirket av avtakende realrentekostnader. De to siste årene et svært godt avlingsår i 2015 og et nesten like godt avlingsår i 2016 bidratt til å løfte inntektene i jordbruket.
- Prognosen for 2017 indikerer at inntektsforskjellene mellom jordbruket og samfunnet for øvrig igjen er økende, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Det betyr at jordbruket har en betydelig oppgave foran seg med å redusere denne inntektsforskjellen, sier Furuberg.
Referansebruksberegningene viser inntektsutviklingen på bruk med ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Referansebrukene med mjølkeproduksjon viser uten unntak inntektsvekst fra 2015 til 2016. Referansebrukene med sau viser en sterk inntektsnedgang fra 2015 til 2016. Det samme gjør mindre kornbruk. Brukene med kombinert produksjon, f.eks. korn og poteter eller korn og egg hadde også en positiv inntektsutvikling. Brukene med korn og gris, som ofte har vært inntektsvinnerne, hadde ikke den samme positive utviklingen fra 2015 til 2016.
Når det gjelder utviklingen fra 2016 til 2017 så øker fortsatt inntektene på alle mjølkeproduksjonsbrukene. Økningen er ikke stor. Regnet pr. årsverk er inntektsveksten om lag like stor på både store og små bruk. Samtidig betyr dette at nivåforskjellen som er mellom store og små bruk videreføres.
- Arbeidet med å få til en intern utjevning i jordbruket må fortsette, sier Merete Furuberg. Dette betyr at virkemidlene må endres. Dersom det ikke skjer vil de interne inntektsforskjellene mellom produksjoner og bruksstørrelser bare øke, sier Furuberg.
Brukene med sau viser en ytterligere sterk inntektsnedgang fra 2016 til 2017. Den alvorlige markedssituasjonen for denne produksjonen gjenspeiles tydelig i inntektstallene. De minste kornbruka, bruk med korn/gris, korn/egg, frukt og kylling står også overfor en situasjon med inntektsnedgang i 2017.
Den største interne inntektsforskjellen finner en, som i tidligere år, innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. – Det er en utfordring for jordbruket å få til inntektsvekst for denne gruppa av bruk som forvalter en stor andel av det norske jordbruksarealet, sier Merete Furuberg.

For mer informasjon, kontakt:
Merete Furuberg 901 63 092
Olaf Godli 975 46 142
John Petter Løvstad 450 25 212

 


Velg ditt fylkeslag