Økt lønnsomhet på egne arealer

Marsjordren fra Representantskapsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag til årets jordbruksforhandlinger.

Arealressursene er jordbrukets viktigste ressurs!

Jordbrukets samfunnsoppdrag er en bærekraftig matproduksjon som skal sikre beredskap, matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme. Fellesskapets langsiktige verdier og mål for matproduksjonen ligger i bruk av jord, i form av mengde og fruktbarhet.

Norsk husdyrproduksjon preges av overproduksjon som i stor grad er basert på importert kraftfôr. Jordbruksarealer i distriktene går ut av drift, og erstattes med sentralisert produksjon basert på økende mengder kraftfôr. Tilskuddene stimulerer til økt produksjon, som fører til overproduksjon. Det fører til lavere priser til produsent som kompenserer med ytterligere økt produksjon basert på importerte kraftfôrråvarer. I et avgrenset marked betyr dette bruksnedlegging med påfølgende arealnedgang.

Det er nødvendig med omfattende endringer i jordbrukspolitikken for å dempe overproduksjonen, sikre at bruken av norske jordressurser økes og at importavhengigheten til kraftfôrråvarer reduseres. I jordbruksforhandlingene skal Norsk Bonde og Småbrukarlag ha fokus på samfunnsoppdraget til jordbruket. Produksjonen av mat og fôr på norsk jord må styrkes, ved at produksjonsmåter endres og at inntektsgrunnlaget forbedres. Importavhengigheten må reduseres og den reelle sjølforsyningen økes. Nødvendige endringer er:

  • Flytte tilskudd fra volum og bygninger til jord
  • Benytte handlingsrommet i importvernet for å endre produsentpriser på mat- og fôrråvarer
  • Økt kraftfôrpris for mer og bedre arealbruk i Norge

Tilskudd til jord - Driftsvansketilskudd:
Tilskuddene i norsk jordbruk skal brukes for å gjennomføre jordbrukets samfunnsoppdrag når markedsprisene ikke ivaretar dette. Tilskuddene skal ikke finansiere volum. Kvalitet, fruktbarhet og miljømessig bærekraftig arealproduktivitet i jordbruksjorda, må vektlegges mye mer når fellesskapet bevilger tilskudd til jordbruket. Nydyrking, grøfting, gjerder og åpning av gjengrodde beiter, må prioriteres foran tilskudd til volum og kapasitetsøkning i nye driftsbygninger. Dette må blant annet skje gjennom å flytte tilskudd fra volum til et Driftsvansketilskudd, hvor tilskuddet graderes etter driftsulempe slik at mer areal brukes.

Benytte handlingsrommet i importvernet:
Produsentprisen skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet i tråd med etterspørselen i markedet. Importvernet skal sikre at markedsinntektene i produksjonen av matvarer, står i forhold til det norske kostnads- og inntektsnivået. Handlingsrommet i importvernet utnyttes ikke når prioriteringen er lave produsentpriser og høye volum. Dette kan ikke fortsette. Jordbruket må hente mer av sin nettoinntekt fra markedet gjennom økte produsentpriser ved at man utnytter handlingsrommet i importvernet.

Mer lønnsom planteproduksjon - økt korn og kraftfôrpris:
Norsk jordbruk bruker i hovedsak sine arealer til husdyrproduksjon, enten som gras eller korn til kraftfôr. I tillegg kommer et stort potensiale for høsting av utmark. Prisforholdet mellom gras og kraftfôr avgjør hva husdyra spiser, hvilke, og hvor mye, arealer som brukes. Skal norsk jordbruk baseres på egne ressurser, må arealbruken økes og matsikkerheten forsterkes. Da må det bli mer lønnsomt å dyrke korn og bruke arealer i Norge. Kraftfôrprisen avgjør verdien på norske arealer.

Et brudd med volumpolitikken er svært krevende, men nødvendig for jordbrukets framtidige legitimitet. Mange husdyrprodusenter har investert tungt i høy produksjonskapasitet, uten å ha tilstrekkelige arealer til egenproduksjon av fôr. Investeringene er fremkalt av offentlige tilskuddsordninger og lave kraftfôrpriser. Lønnsomheten i disse investeringene vil sannsynligvis reduseres med ny jordbrukspolitikk. For at norske bønder i fellesskap skal kunne fokusere på samme mål om høyest mulig lokal ressursutnyttelse, er det nødvendig at gårdbrukere med høy gjeld får en rettferdig behandling.

Jordbruksforhandlingene mellom jordbrukets faglag og staten, ved Landbruks- og matdepartementet, er en forberedelse til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret. Stortinget har ansvaret for å vurdere om resultatet av forhandlingene er i tråd med Stortingets fastlagte mål for jordbruket.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as