Rapport fra teknisk arbeidsgruppe om jordbruk og klima

I oktober nedsatte regjeringa og jordbrukets organisasjoner en teknisk arbeidsgruppe for å utarbeide et faglig grunnlag for forhandlingene om en frivillig klimaavtale for jordbruket. Arbeidsgruppen har nå levert sin rapport.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal forhandle med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. I oktober ble partene enige om å nedsette en felles teknisk arbeidsgruppe som skulle gjøre flere vurderinger knyttet til en mulig avtale, herunder: Hvilke klimatiltak som kan gjennomføres i jordbruket, hvordan en utslippsforpliktelse kan måles og hvordan man fanger opp klimatiltak i jordbruket som i dag ikke registreres i sektorens utslippsregnskap. Nå har arbeidsgruppa levert sin rapport.

Sigrid Hjørnegård, assisterende generalsekretær i Norges Bondelag er fornøyd med at man gjennom arbeidet har fått belyst mange spennende og nye klimaløsninger for jordbruket.

- Vårt utgangspunkt er å få til en avtale om klimatiltak i jordbruket fram mot 2030 som reduserer klimaavtrykket fra sektoren uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon. Faggrunnlaget fra teknisk arbeidsgruppe viser at dette er mulig, sier Hjørnegård, som også har deltatt i arbeidsgruppa.

Arbeidsgruppas rapport utgjør en viktig del av grunnlaget for de kommende forhandlingene, men inneholder ingen anbefalinger. Arbeidsgruppa har blant annet ikke tatt stilling til nivået på en eventuell utslippsforpliktelse for jordbruket eller hvilke klimatiltak i jordbruket som bør prioriteres.

- Vi har mange spennende muligheter til å videreutvikle Norge som et foregangsland innenfor klimavennlig matproduksjon. Nå håper jeg at næringa og regjeringa sammen blir enige om hvordan vi får realisert dette potensialet på en best mulig måte, sier Olaf Godli, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og deltager i arbeidsgruppa.

Les rapport fra teknisk arbeidsgruppe (pdf.)

Utreder alternativer for måling av klimakutt
I rapporten skisseres det to mulige modeller for måling av en utslippsforpliktelse for jordbruket fram mot 2030. Den ene modellen innebærer at utslippskuttet måles opp mot en referansebane som justeres hvis forutsetningene endres, for eksempel endringer i befolkningsveksten. Den andre modellen er at det settes en fast utslippsbane for jordbruket fram mot 2030. Jordbrukets utslipp som ikke er en del av det offisielle utslippsregnskapet i dag, skal krediteres i et eget skyggeregnskap.
- Utslippene fra jordbruket stammer i stor grad fra biologiske prosesser og tiltaka for å redusere utslippene er langt mer krevende å fange opp enn utslippskutt fra fossile kilder. Vårt mål er at skyggeregnskapet skal utgjøre en sikkerhetsmekanisme for at alle klimatiltak i jordbruket faktisk fanges opp og krediteres, sier Godli.

Nye fagrapporter viser nye klimamuligheter for jordbruket
NIBIO og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) har på oppdrag fra Norges Bondelag utarbeidet hver sin fagrapport om klimaløsninger i landbruket. Flere av tiltakene som er skissert av NIBIO og NMBU inngår i arbeidsgruppas endelige rapport.
- Rapportene viser at det er mange muligheter for å redusere klimaavtrykket til jordbruket uten å redusere matproduksjonen. Jeg håper vi blir enige om en felles klimaavtale mellom staten og jordbruket som bidrar til å realisere flere klimasatsinger blant annet innenfor agronomi, fôring, biogass og avl, sier Hjørnegård.

Les rapportene:

Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk. Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter. NIBIO 2018.

Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren. NMBU 2018.

Redegjør for klimaeffekter ved forbruksendring
I rapporten fra arbeidsgruppa er det også beskrevet mulige effekter av forbruksendringer som vil påvirke klimagassutslippet fra jordbruket, herunder mindre matsvinn og redusert forbruk av storfekjøtt.

- Det inngikk i mandatet til arbeidsgruppa å redegjøre for regjeringens grunnlag for sitt måltall og derfor beskrives effekten av noen forbruksendringer. Det er dokumentert at beregningen av disse klimaeffektene er feil, sier Hjørnegård og viser til en egen rapport utarbeidet av NMBU. - Men vårt utgangspunkt er fortsatt at en frivillig klimaavtale for jordbruket skal handle om hvilke tiltak vi kan gjøre i jordbruket for å bedre klimaavtrykket til norsk matproduksjon, sier Hjørnegård.

- Bonden er avhengig av et stabilt klima for å produsere mat, og motivasjonen for å bidra i klimadugnaden er naturligvis stor. Samtidig står Stortingets landbrukspolitiske mål fast, og det er ikke aktuelt for oss å forhandle om en avtale som går på bekostning av økt selvforsyning og et levende landbruk over hele landet, sier Godli.

Den 20. desember vil leder i Norges Bondelag og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag møte klima- og miljøminister Ola Elvestuen og landbruks- og matminister Bård Hoksrud for å drøfte veien videre i forhandlingene.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as