Meretes framføring i Næringskomiteen

Markedsubalansen for svin, sau og kylling er hovedårsaken til at vi ikke fikk til kronemessig lik inntektsutvikling og redusering av innteksforskjellen til andre yrkesgrupper.

Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Merknaden fra næringskomiteen ved behandlingen av Jordbruksmeldingen vedrørende reduksjon av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, forutsetter god markedstilpasning. Dette har jordbruket tatt hensyn til i årets forhandlinger. Dette forutsetter at jordbruket får muligheten til å drive mer aktiv produksjons- og markedsregulering enn i dag.

Derfor er Norsk Bonde- og Småbrukarlag fornøgd med at jordbruket fikk gjennomslag for en bestemmelse som slår fast at faglagene kan følge opp oppfordringer fra markedsregulator om konkrete tiltak i markedet, rettet mot enkeltprodusenter.

Det er bra at det ble enighet om å gi Landbruksdirektoratet ansvaret for en utredning med formål å se på reguleringstiltak rettet mot produksjonen av smågris. Vi må få bukt med engangspurkene.

Produksjonen av storfekjøtt er foreløpig mindre enn etterspørselen. Kjøttbransjen opplever at det blir vanskeligere å finne avsetning for hele storfeskrotter fordi det er en synkende etterspørsel etter visse stykningsdeler. Det er all mulig grunn til å følge nøye med på utviklingen i antall ammekuer for ikke å havne i samme situasjon som saueholdet.

Inngått avtale innebærer at det ikke vil bli brukt investeringsmidler til bygging av nye sauefjøs i 2019. Fra jordbrukets side har dette vært et viktig krav for å kunne dempe på den sterke kapasitetsøkningen som har skjedd i saueholdet de siste årene og som har bidratt til overskuddssituasjonen.

Når det gjelder honning og planteprodukter, altså korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær er det et betydelig rom for økt norsk produksjon.

Dersom en studerer hvordan årets avtale slår ut for de enkelte produksjoner så ser en at de produksjonene som har rom for

økt norsk produksjon også har fått etinntektstillegg som kommer godt ut i sammenligningen mot kronemessig lik.

Av budsjettøkningen i inngått jordbruksavtale på 770 mill. kroner for 2019 brukes hele 663 mill.kroner til direkte tilskudd, i hovedsak økte arealtilskudd, økte tilskudd til husdyr i form av et nytt strukturtilskudd til mjølkekyr, en viss økning i driftstilskuddet til henholdsvis mjølkeku og ammeku i sone 5 – 7 samt økte tilskudd til regionalt miljøprogram (RMP).Denne prioriteringen av midler inkluderer også en nullstilling av statens forslag om å øke bunnfradraget med 2.000 kroner pr. foretak.

Jordbruket krevde å få etablert et eget driftsvansketilskudd. Vi kom dessverre ikke i mål, men det ble enighet om å styrke og målrette bruken av midler over RMP til bratte arealer. Gjenstår gjør driftsvanskene små arealer, arealets utforming, m. flere.

Det ble enighet om å øke og målrette bruken av RMP-midler til aktivt seterbruk, og det ble noe økning i bevilgningen til ulike velferdsordninger.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært godt fornøgd med at en i årets avtale klarte å få på plass et nytt strukturtilskudd i mjølkeproduksjon der produsenter med 23 kyr maksimerer effekten av tilskuddet og at tilskuddet deretter trappes ned igjen slik at de som har over 50 kuer ikke får tilført noe over denne ordningen i det hele tatt.

Innføringen av dette tilskuddet representerer et klart brudd med den politikken som har vært ført siden 2014 og som i betydelig grad også er årsak til den overproduksjonssituasjonen som en nå står oppe i.

Det som er spesielt med årets jordbruksavtale er at en for første gang faktisk har klart å etablere en inntektsøkning som vil bidra til å redusere inntektsforskjellene mellom store og små mjølkebruk, regnet pr. årsverk.

Under behandlingen av Jordbruksmeldinga uttalte flertallet i Næringskomiteen at «et realistisk øko-mål kan være et viktig bidrag for å sikre forutsigbarhet om øko-satsingen.»

I Prop. 94 S (2017-2018) har regjeringen lagt fram «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», uten at det er utformet noe «konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat».  Dette beklager Norsk Bonde- og Småbrukarlag og ber Stortinget fastsette et konkret mål for forbruk og produksjon av økologisk mat, gjerne slik det fremgår av jordbrukets krav.

 

/share/mime/48/pdf.png NBS notat til Næringskomite-høring 310518
(notat-til-naringskomiteen-31052018.pdf, 517kB)


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as