Meretes innlegg i Regjeringens kontaktutvalg

Statsminister!

En av vår tids største utfordringer er klimaendringene – i særdeleshet for primærnæringene. I Norge har vi fått mer regn og mer ekstremvær både vår, sommer og høst. Dette fører til nye og økte problemer med å gjennomføre arbeidsoppgaver til rett tid og få stabile avlinger av god kvalitet. Derfor er vi svært interessert i å bidra og være en del av klimaløsningen. Dette forutsetter en klimapolitikk som stimulerer til økt produksjon og bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser fra jord- og skogbruk.

FNs klimapanel anslår at den globale matproduksjonen vil bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent.
Norsk klimapolitikk må ikke resultere i karbonlekkasje – dvs at produksjonen flyttes til andre land slik at klimagassutslipp flyttes til andre land og globale utslipp øker. Det hjelper ingen.
Våre fornybare ressurser i jord og skog har store muligheter.
Det er riktig å øke forskningsaktiviteten for ny teknologi og metoder som gir reduksjoner i landbrukets utslipp av klimagasser, og dokumenterbar økt binding av karbon i jord og beitearealer.
Det er behov for investeringsstøtte for klimavennlig teknologi, industrielle og gårdsnivå biogassanlegg, biovarme, bergvarme, vindkraft, solfangere og solceller.
Også av beredskapsmessige hensyn er det viktig å produsere nok mat i Norge. Av helsemessige årsaker er det viktig å produsere riktig mat i Norge. Derfor er det viktig at vi har dyktige matprodusenter.
Hvorfor skal det da være slik at forskjellen mellom matprodusentens gjennomsnittlige årsverksinntekt og gjennomsnittlig årslønn for andre yrkesutøvere er om lag 180 000, -? Dette viser prognosert gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottakere og prognosert gjennomsnittlig årsverksinntekt for bonden basert på referansebrukene for 2017.
Er denne store forskjellen forsvarlig?
Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at skjevheten må rettes opp ved årets jordbruksoppgjør. Det er i tråd med komitémerknaden som sier at utøvere i jordbruket skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet og at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
I tillegg slo partier, som nå har flertall på Stortinget, fast at:
Sitat: «Målet med økning i rammen er å sikre kronemessig lik utvikling mellom jordbruket og andre grupper, slik inntektsmålet sier.»
Like viktig som inntektsnivå er inntektsfordeling. Jordbruksoppgjøret i 2014 bidro i sterk grad til å svekke fordelingsprofilen innad i jordbruket som det hadde vært politisk flertall for/oppslutning om på Stortinget i lang tid. Jordbruksoppgjøret i 2014 skapte nye drivere i jordbrukspolitikken som ikke er i samsvar med målsettingen om et landbruk over hele landet.
Alle medlemmene i Næringskomitéen, unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser».
Vår oppfordring til regjeringen er å følge opp dette ved å gjeninnføre strukturdifferensiering og tak på tilskudd til arealer og husdyr slik at det i praksis vil være mulig å videreutvikle små og mellomstore bruk i jordbruket som alle nå prater varmt om, og som er en klar forutsetning for å utnytte jordbruksarealer over hele landet.
NBS er enig med Stortingsflertallet som understreker at det er behov for investeringer på alle typer bruk. Dette gjelder også der det ikke er ressursgrunnlag for å utvide produksjonen. NBS forventer at dette blir fulgt opp i Regjeringens tildelingsbrev til Innovasjon Norge.
Der er flott at den nye klima- og miljøministeren sier at Regjeringen vil redusere konfliktnivået innen rovviltpolitikken. Men - da er det viktig at stortingsvedtak blir fulgt opp! Og at lovnader blir overholdt!
Det registreres at regjeringen i regjeringsplattformen vil gjennomføre nødvendige liberaliseringer av konsesjonsloven samt utrede avvikling av odelsloven og grunnlovsvernet av odelsloven. Vi vil advare mot flere forsøk på å uthule lovverket som regulerer omsetning av fast eiendom i Norge. Disse endringene har ikke politisk flertall på Stortinget. Det er viktig at mange eier litt – enn at noen få eier mye.
Avslutningsvis vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag gi full støtte til Regjeringens satsing på «Matnasjonen Norge». Men:
• MATNASJONEN NORGE MÅ FØLGES OPP MED EN SYSTEMATISK PLAN DER HELE VERDIKJEDEN ER MED.
• DET MÅ VÆRE ØKONOMI I ALLE LEDD OGSÅ HOS PRIMÆRPRODUSENTEN.

Jeg spør:
• HVORFOR BLE VI VERDENSMESTER I OST? JO, FORDI VI HAR BRUKT 1,7 MILLIARDER PÅ LOKALMAT SISTE 17 ÅR – FORDI VI HAR GITT BONDEN POSITIVE RAMMEBETINGELSER. FORDI VI IKKE BARE SATSET PÅ VOLUM OG BILLIG MAT.

Statsminister: VI MÅ RENDYRKE DET SOM ER VÅRE FORTRINN: DYREHELSE, DYREETIKK, REN NATUR!
Det er viktig å produsere mat i Norge, men det enda viktigere hvordan vi produserer den!

Merete Furuberg, Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as