Oppland Bonde- og Småbrukarlag

Hva kan vi i Oppland lære av Røros

Røros har utviklet et unikt samarbeid for lokalmat, kulturarrangement, utviklingsarbeid og reiseliv. Hvorfor og hvordan har Røros lykkes som de har? Dette ønsket OBS å finne mer ut av gjennom å arrangere en studietur for interesserte. Både kommunal forvaltning og gårdbrukere deltok på turen.

Bussturen startet på Lillehammer tidlig torsdag morgen den 30. mars og gikk oppover dalen forbi Dombås og videre til Røros. Selv om starten var på Lillehammer kom det deltakere fra både Gjøvikområdet og Valdres i tillegg til deltakere gjennom hele Gudbrandsdalen. Ved ankomst Røros ble vi møtt av Simen Bjørgen, daglig leder i Norsk kulturarv som hadde satt sammen et spennende og variert program. Vi overnattet på Vertshuset Røros midt i den vernede bebyggelsen. I tillegg er også Røros på verdensarvlisten.

Så fort vi var innkvartert ble vi ønsket velkommen til Røros av ordfører Hans Vintervold. Han tok oss gjennom en imponerende rekke av kulturarrangement som Røros avvikler og har avviklet. Med sine i overkant av 3000 innbyggere er det helt avgjørende for all gjennomføring at frivilligheten er sterkt tilstede. Det er det på Røros.

Røros er en fjellkommune med marginale muligheter for landbruksproduksjon. Likevel har de i tillegg til tradisjonell melk og kjøttproduksjon utviklet mange spesialiteter under merkenavnet Rørosmat. Røros har også en rik sør-samisk kultur med produksjon av reinskjøtt. Hans Vintervold var klar på at Røros kunne bli den største landbrukskommunen i regionen da det er stort utviklingspotensiale for jordbruk. 

Hans Vintervold, ordfører på Røros:
"Jeg håper vi får familielandbruket tilbake - det er framtida"

Deretter gikk turen til Rørosmeieriet. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund tok i mot og ga en svært interessant orientering om meieriets utvikling, satsingsområder, nåværende og framtidige produkter. Det er i dag dobbelt så mange ansatte ved Rørosmeieriet som da Tine drev. Meieriet er opptatt av kvalitet, lokal tilhørighet og merkevarebygging. Samtidig som de ivaretar og involverer lokale aktører, utvikler de stadig nye produkter. Vi fikk møte et inovativt miljø som virkelig klarte å inspirere og vi fikk smake på flere av produktene.

Rørosmeieriet med sitt nye produkt. Gårdsmelk
fra lokale melkeprodusenter

På kvelden fikk vi omvisning i Røros kirke og orientering om det store restaureringarbeidet som er gjort. Vi fikk innblikk i gamle teknikker og hvilke utfordringer de møtte gjennom 1,5 år med omfattende råteskader, skeive gulv og gamle malingsteknikker. En svært interessant gjennomgang. Det var så vidt vi rakk bussen til Rørosrein hvor vi skulle spise middag.

Rørosrein drives av en sør-samisk familie like utenfor Røros sentrum. Der har de bygget opp en åttekantet koie med ildsted i midten og ellers magisk stemining hvor de inviterer og serverer mat av egne råvarer samt reinskjøtt fra Ottadalen og Valdres. De driver med kjørerein i turissammenheng og har egen gårdsbutikk. Vi fikk orientering om drifta, både den tradisjonelle reinsdrifta og drifta av koia, gårdsbutikken og matserveringen. Deretter ble vi servert et fantastisk måltid av rein. 

Dag to ble det foredrag om landbruket i regionen ved Guri Heggem. Hun påpekte viktigheten av at det var lokale slakteri og lokalt meieri for at Røros hadde lyktes såpass godt med utvikling av lokalmaten. Røros har lykkes i å fått Debiogodkjent endel av utmarka. Det betyr at de kan omsette og servere en rekke produkter som økologisk. De har eget bærmottak hvor lokale bærplukkere får betalt for innlevering av bær. Dette igjen er grunnlaget for flere særegne produkter. 

Vi fikk også en svært interessant gjennomgang av Kulturminnefondets arbeid og muligheter for økonomisk bistand. Presentasjon ved Simen Bjørgen og gjennomgang av ulike prosjekter ved kontorsjef Einar Enger.

Til slutt ble det hele avsluttet med lunsj og omvisning på Galåvålden gård. Med to innsett av høner og derav egne egg til is, eggelikør og andre retter, egen brus av tyttebær, egen lokal kake, serveringssted, to eggpakkeri og samdriftsfjøs med godt over 100 dyr med smått og stort samt eget gårdsutsalg er gården blitt en betydelig bedrift med mange årsverk. Vi fikk servert en allsidig lunsjtallerken med spennende produkter.