Foto: Terje Bjørlo

Årsmøtet i Østfold

Vi hadde felles åpent møte med Akershus og Oslo i år. Møtet var lagt til Trøgstad og ordfører, Saxe Frøshaug, kom og fortalte om bygda. Merete Furuberg hadde innlegg om landbrukspolitikk og vi hadde innlegg om Gjensidige og REKO.

Fra Meretes innlegg BRUKA ER RYGGRADEN av Terje Bjørlo De minste bruka er ryggraden i jordbruket. Vi er redd den vil knekke sa leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg, da hun innledet på et åpent møte i Båstad i Trøgstad lørdag 24. mars. Fylkeslagene Oslo/Akershus og Østfold hadde i år valgt å ha sine årsmøter på samme sted i etterkant av det åpne møtet. Det eneste som vokser i jordbruket er gjelda sa Furuberg. Derfor er det påkrevd at bonden må ha mer i kroner og ører. Hun viste til at gjennomsnittlig realinntekt i Norge i 2015 lå på overkant av 500 000 kroner, mens gjennomsnittlig bondeinntekt lå på under halvparten av dette. Lederen i NBS sa at Småbrukarlaget går inn for et nytt tilskudd på 50 000 kroner for bruk med opptil 25 kyr. Dette er nødvendig, nettopp for å styrke de mindre brukene som er selve ryggraden i det norske jordbruket. Også mindre bruk innenfor andre produksjoner må tilgodeses med ekstra tilskudd. De senere årene har tilskuddene i stor utstrekning gått til større bruk, og viste til at noen melkebønder hadde fått økt sine tilskudd med over 700 000 kroner. Enkelte som drev med grønnsaksproduksjon hadde fått enda mer, faktisk over en million. Mange tror at store bruk automatisk gir bedre lønnsomhet enn små bruk per årsverk. Det er slett ikke tilfelle. Så reduserte tilskudd vil faktisk også ramme store bruk hardt. Jordbrukets organisasjoner har liten forhandlingsmakt i forhold til fagbevegelsens organisasjoner. Men vi kan markere oss med demonstrasjoner. Og vi kan ha kortvarige aksjoner. Dette kan også være med på å vekke sympati for våre krav i jordbruksforhandlingene. Det er fullt mulig med en ny landbrukspolitikk sa Furuberg, og fortsatte med å spørre om Sveits er en utopi. Landet er på størrelse med de tre fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til sammen. På dette arealet har Sveits flere bønder enn det er i Norge, hele 60 000. Og de har flere melkeprodusenter under 100 000 liter enn det er melkebønder i Norge. Landet har et målrettet tilskudd til bruk med opptil 13 kyr. Sveits har, i likhet med andre land som Østerrike, England og Japan et såkalt driftsvansketilskudd som gjør det lønnsomt å drive jord som ellers sannsynligvis hadde ligget brakk. Bruken av kraftfôr har økt formidabelt. I 1959 ble det brukt 650 000 tonn kraftfôr i Norge. Dette var økt til over 2 millioner tonn i 2015. Er det urealistisk å tro at vi kan basere melk og kjøtt på norske ressurser spurte hun, og svarte selv raskt med å vise til at kraftfôrprisen hadde stor betydning for i hvor stor grad dette målet er mulig å nå. Færre bruk er ikke automatisk en naturlig utvikling. Til syvende og sist handler det om politikk og valg av retning. Det er ikke slik at utviklingen bare skjer av seg selv. Den tekniske utviklingen kan styres. Krav til maskinutvikling kan settes, slik at vi får maskiner som bedre tilpasses behovet. Furuberg pekte også på at selvforsyningen var altfor lav. Både når det gjaldt matkorn, fôrkorn, frukt og grønnsaker har vi altfor lav produksjon i Norge. Hun slo også et slag for matvaresikkerheten i Norge. Kornlagrene ble lagt ned i 2003. Det er helt nødvendig å bygge opp lagre av såkorn, matkorn og fôrkorn for å kunne møte fremtidige behov. Det hjelper ikke med penger om det ikke er mat å få kjøpt. Og penger kan som kjent ikke spises. Hun overbrakte også en varm hilsen til Østfold Bonde- og Småbrukerlag, som høsten 2018 skal feire at fylkesorganisasjonen fyller 100 år. Hun sa at fylkeslaget ville få samme gave som de andre lagene som hadde rundet 100 år.


Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Akersgata 41
0158 Oslo

Telefon sentralbord: 22 00 59 10
E-post: post@smabrukarlaget.no

Organisasjonsnummer: 970 16 7943

Kontonummer: 8101.05.36928

Utviklet av Imaker as