Troms Bonde- og Småbrukarlag

Hva kan vi gjøre for sauenæringa?

Et ekstraordinært kretsmøte i Nortura samlet over 70 saubønder i Harstad 4. april.  Fylkesleder Birger Bull var invitert til å snakke om mulige løsninger på utfordringene i sauenæringa. 
Les hele innlegget hans her: 

God kveld, jeg heter Birger Bull, jeg er leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag og medlem i nasjonal politikkutviklingsgruppe i NBS der vi i disse dager lager ny politisk plattform for Norsk Bonde og Småbrukarlag. Jeg er invitert hit for å snakke om hvordan faglagene, som er de nærmeste til å utforme politikken i praksis, ser på problemet som ligger i saunæringa. Jeg kommer til å peke på noen ulike ting; Virkemiddel - salg - klassifisering og ØKONOMI.

Vi ser at dette har ingen hurtigløsning. Vi ser at det må til en endring i virkemidlene over tid. For det må dere ha klart for dere: Det er fritt for verktøy i kassen. Og det finnes ikke EN løsning. Det er ikke ETT tilskudd eller EN omlegging som kommer til å bedre situasjonen i landbruket og spesielt i småfenæringa. Det må komme en hel omlegging av tilskudd og virkemiddel. Jeg kan like godt slippe katta ut av sekken først som sist. Vi MÅ BORT fra produksjonsdrivende tilskudd! Pristilskudd, distrikts-tilskudd, slaktetilskudd osv.
Alt som driver mengden oppover vil i dag og i all fremtid stimulere til økt produksjon.

For å kjenne nåtida så må vi kjenne historia. Og den nære historia som vi må forstå for å se hva vi kan gjøre med dagens situasjon skriver seg tilbake til 2014. Da ble tak på produksjonstilskudd fjernet. Strukturprofilen ble i stor grad tatt bort, så man fortsetter å få tilskudd selv etter at markedet skulle gitt inntekta på pris. Lammeslakttilskuddet ble innført. Og på grunn av WTO-grensa, så er dette tilskuddet antallsbegrenset. Nå har vi økt opp til O+ for å at antall tilskuddsberettigede lam skal være innafor grensa. Men hva gjør dette med produksjonsvolumet? Jo, vi øker produksjonen fordi bonden er en dyktig forretningsmann og gjør det som lønner seg! Hva skjer når vi makser ut i O+? R-? I skogs- og rovviltsområder klarer du ikke å få norsk kvit opp i O+ heller, dette gjelder ikke bare kopplam og villsau. I 2014 ble det gjort noen grep som virka - i dag ser vi virkninga. Styrt overproduksjon med dertil fallende priser.

Jeg forlater virkemiddel og går videre til SALG. For det er noen som sier at det er ikke overproduksjon - det er undersalg. Til dels så har de rett. Kylling og gris har økt noe veldig over de siste 15 åra, utviklinga har nærmest vært eksplosiv. Sau, lam og storfe har stått på stedet hvil. Er det Nortura sjøl som ikke har videreutviklet produktet og solgt nok? Har de ikke vært harde nok i klypa på innsalg? I møter som NBS har med både Nortura og kjedene så skylder de på hverandre. I november var det stort sett bare pinnekjøtt i salg. Nå er Hverdagslam kommet, det er bra, men ikke nok. NSG og NBS tar initiativ til en kokurranse om hvem som lager den beste retten på kjøttdeig av sau. Landbruksministeren deler ut premien. Vi utforder markedet og mener det er undersalg. Men det her er markedsregulator sitt bord og det skal Nortura få mene mest om.

KLASSIFISERING av villsau og andre raser: De små rasene kunne med fordel vært mer brukt, og tatt ned produksjonen uten å drive frem volumet. EUROP må forbedres om det skal være et mål på kvalitet, Jeg ser ikke hvordan størrelse på slaktet noengang kan komme til å si noe om kvaliteten i kjøttet. Vi må snakke om spisekvalitet - om innhold i kjøttet - helsegevinsten og bærekrafta i produksjon! NBS mener det må legges inn en differensiering der man priser ut fra rase. Vi klassifiserer ikke sau etter samme målestokk som storfe, selv om Europ brukes på begge. Hvor er logikken i at vi skal klassifisere villsau etter samme skala som norsk kvit? Når kokker sier at villsau i P-klassefisering har best spisekvalitet - så premierer vi det som er i helt andre enden? Det er to forskjellige dyr og to forskjellige produkter.

Om vi får en reformering av Europ, vil vi kunne hente ut pris på de mindre rasene, og vi får en mer robust næring med større legitimitet på grunn av bedre dyrehelse som følge av de gammelnorske rasene sin større robusthet. Det samme gjelder for grasfôring, skal ikke dette premieres? Kontra de som fôrer opp på kraftfôr? Det du putter inn har betydning for sluttproduktet, og det er ikke et diskusjonstema. Europ kan ikke brukes ensartet, det er ikke det samme på storfe og på sau. 

Så hva skal vi gjøre? Dette bringer oss tilbake til VIRKEMIDDEL OG ØKONOMI.
Mye av nøkkelen til å få bukt med overproduksjon er å bedre økonomien i næringa sånn at bonden ikke behøver å produsere seg ihjel bare for at han skal belønnes med redusert pris og dermed enda større produksjon. Og! Hvis vi skal nå inntektsmålet for hele landbruket, for noen har allerede nådd det.. Skal vi få snittet opp og ikke bare de 15% som har økt inntekta de siste årene. Skal vi få snittet opp så må vi bruke budsjettmidler! Mye budsjettmidler! Det betyr ikke at vi ikke kommer til å foreslå å flytte penger internt i jordbruket - for om vi bare peiser på med mer penger i dagens system så øker bare forskjellene. Men merk dere - vi må øke tilskuddstildelinga. ELLER styrke tollvernet. Så helt konkret: NBS ønsker å ta vekk lammeslakttilskuddet - de pengene skal dere få på andre måter.

Gjennomsnittbesetninga på sau i norge er 75 sau. De e små, de e mange, og de ligger i distriktene og slår de minste skiftene. NBS har slåss i 8 år for innføring av driftsvansketilskuddet. Nå er det enighet mellom partene - staten, NB og NBS - om at det er teknisk mulig å innføre det, og at innrettinga kan ligge på bratthet og teigstørrelse. Med landets minste teigstørrelser, kommer et sånt tilskudd til å treffe Troms med full kraft. Og det vil bedre totaløkonomien for størstedelen av norske saubruk.

I Troms har vi 576 saubruk, og 429 av dem har UNDER 100 sau. Når vi nå gjør ulike tiltak for å dempe på produksjonsdrivende virkemidler og øke de statiske virkemidlene - de som ikke avhenger av antall kg og liter - så er ett av forslagene å innføre et tilskudd til alle bruk med mindre enn 100 vfs pluss påsett. Disse brukene, som altså er 75% av saubrukene i Troms, får en gitt sum, si 50.000 kr. Og hvorfor? Jo, for å løfte opp økonomien i næringa uavhengig av produksjon. Lik lønn for likt arbeid - betaling pr årsverk! Det kan da lønne seg å redusere på antall dyr. Det driver ikke produksjonen opp!

NBS vil ha økt driftstilskudd. Flere dyr, heller enn store dyr. Vi må bruke dyr til kulturlandskapspleie og biomangfold, vi må opprettholde antall bruk, sysselsetting osv. Det er faktisk saunæringa som skaper mest ringvirkninger i lokalsamfunnene hørte jeg i går. Skal vi redusere antall bruk da?

Investeringer: Innovasjon Norge sier nei, NB, NBS og Nortura sier nei. Ministeren mener det skal fortsatt deles ut investeringsvirkemidler så lenge du bygger til øking! Det gis avslag til de som ikke øker på. Det må faktisk tas rev i seilan her. Produksjonsøkingskravet må bort.

Beitetilskuddene er ikke differensiert. Vi må faktisk tørre å mene noe om beiter der vi premierer beite på inn- og utmark. Men IKKE på fulldyrket mark. Det handler ikke om å forenkle, det handler om å spisse!

Til slutt skal jeg være helt kort om ammeku. Det kom 6000 ammekyr i fjor - men det ble 300 mindre i Nord-Norge. Her hvor vi har det beste beitet og den største reserven på dyrkamark! Hva er det vi ikke har? Penger og pant...

Vi mener i NBS at vi må se på driftstilskudd kjøtt på samme måte som vi ser på driftstilskudd melk. På melk får du 160 000 om du har 5 kyr. På kjøtt må du ha 40 ammekyr. Det e ikke mange steder vi har fôrgrunnlag innenfor vettig avstand til å fø 40 ammekyr, om vi ikke skal bygge på kornareal. Hvis vi ser at vi kan ha et innslag på fullt driftstilskudd kjøtt på for eks 20 ammkyr - så kan vi plutselig ta i bruk nedlagte melkebruk, mindre driftsenheter og få ammekua der den skal være: I distriktet. Det handler om å få økonomi i næringa. Og det uten at det reduseres ei krone til de som i dag har 40 ammekyr. Men selv hadde jeg gjerne redusert til 30 om jeg hadde hatt samme inntekta på det.

OPPSUMMERT: Vi må løfte økonomien i næringa bort fra volum og kilo, og over til bruk av jord. Driftsvansketilskudd, arealtilskudd, dyrkingstilskudd, skikkelige grøftetilskudd, tilskudd til driftstype. Og direktestøtte uavhengig av produksjon. Samtidig som vi må gjøre noe med klassifisering.

Takk for oppmerksomheten.

 


Velg ditt fylkeslag

/share/mime/48/pdf.png Møteplan NBS 2018
(moteplan-for-nbs.pdf, 384kB)

/share/mime/48/pdf.png Årsmelding NBS 2017-18
(arsmelding-2017-2018.pdf, 2MB)

SE POLITIKKUTVIKLINGSMØTET MED PER OLAF LUNDTEIGEN FRA 19. SEPT! TRYKK UNDER PÅ:

Klikk på lenken

    /share/mime/48/pdf.png Organisasjonshåndboka NBS
    (organisasjonshandbok-nbs.pdf, 1MB)

    Norsk Bonde- og Småbrukarlag
    Akersgata 41
    0158 Oslo

    Telefon sentralbord: 22 00 59 10
    E-post: post@smabrukarlaget.no

    Organisasjonsnummer: 970 16 7943

    Kontonummer: 8101.05.36928

    Utviklet av Imaker as