På oppdrag fra Troms Bonde- og Småbrukarlag har AgriAnalyse regnet på kostnadsveksten på innsatsfaktorer i 2022.
I notatet anslås kostnadsveksten til å være 870 millioner kroner høyere i 2022 enn det Budsjettnemnda for jordbruket prognoserte med i vår. Med mulige, men uvisse valutaeffekter kan avviksestimatet øke til litt under 1,1 milliarder kroner. Klikk her for å lese notatet.
Den største kostnadsveksten synes å være på energi og kunstgjødsel.
- Norsk matproduksjon er i fare på grunn av raskt økende kostnader langt utover det som lå til grunn for jordbruksavtalen som ble inngått i vår. NBS ser med stort alvor på situasjonen for bøndene, og vil de neste dagene vurdere hva vi kan gjøre for å sikre trygg norsk matforsyning. Beregningene fra AgriAnalyse underbygger de signalene vi får fra våre medlemmer, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
AgriAnalyse har i notatet sammenlignet priskostnadsveksten som ligger til grunn i Totalkalkylens prognoser for 2022, mot priskostnadsveksten som kommer frem i Bondens Prisindeks (BPI) fram til oktober i år.
Totalkalkylen er det offisielle grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene, og utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket. BPI er en priskostnadsindeks for jordbruket, utarbeidet av AgriAnalyse, som utgis på månedlig basis.
BPI og Totalkalkylen er bygget opp av forskjellig dataunderlag, samt at Totalkalkylen har en mye større og mer omfattende detaljeringsgrad enn BPI. Denne analysen vil derfor kun gi en indikasjon på hvor godt Totalkalkylens prognoser for 2022 for variable kostnader sammenfaller med den prisutviklingen som BPI måler.
Tabellen viser anslag på kostnadsvekst for ikke-varige driftsmidler og rentekostnader på lånt kapital. Tallene er oppgitt som differanse mellom AgriAnalyse sine anslag per 31.10.22 og Budsjettnemnda for jordbruket sine prognoser som lå til grunn for jordbruksforhandlingene 2022.
|
|
Anslått kostnadsvekst |
Anslått kostnadsvekst med valutaeffekter |
|
Kunstgjødsel og kalk |
388 mill. kroner |
461 mill. kroner |
|
Kraftfôr |
26 mill. kroner
|
144 mill. kroner |
|
Såfrø |
50 mill. kroner
|
50 mill. kroner |
|
Vedlikehold |
89 mill. kroner
|
89 mill. kroner |
|
Energi og smøremidler |
378 mill. kroner |
378 mill. kroner |
|
Andre ikke-varige driftsmidler |
-233 mill. kroner
|
-233 mill. kroner |
|
Rentekostnader på lånt kapital |
174 mill. kroner |
174 mill. kroner |
|
Sum |
870 mill. kroner |
1 064 mill. kroner |
Det er ikke sett på volumendringer, men anslag fra Totalkalkylen viser en liten volumnedgang på kostnadssiden fra 2021 til 2022, noe som indikerer at kostnadsveksten som jordbruket opplever drives av prisendringer. Slik sett så kan det holde med å kun å se på endringer på prissiden.
Det er heller ikke sett på pris- og volumendringer på inntektssiden eller prisutvikling i knyttet til kapitalkostnader som kapitalslit og leasing.
|
Totalkalkylen Totalkalkylen for jordbruket utarbeides årlig av Budsjettnemnda for jordbruket som en viktig del av grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene. Totalkalkylen er et sektorregnskap for hele det norske jordbruket - som om jordbruket i Norge var ett bruk. Resultatmålene i Totalkalkylen beregnes som gjennomsnitt for alle bruk, uavhengig av driftsform, størrelse, investeringsfase og område i landet. I forhandlingene brukes Totalkalkylens normaliserte regnskaper for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. |