Torsdag 15. juni behandler Stortinget årets jordbruksoppgjør. Det går mot flertall for avtalen, etter SV og regjeringspartiene ble enige om årets oppgjør.
Les også Toll, strategi for sjølforsyning og kartbasert arealtilskudd inn i jordbruksavtalen.
- Hvis det SV og regjeringa har blitt enige om faktisk følges opp, kan det være bra for norsk jordbrukspolitikk. Det er helt nødvendig å styrke sjølforsyninga, og tollendringene er noe vi har presset på for lenge, sier Solberg.
– Men om det forvaltes dårlig, fortsetter bare dagens kurs. Og det er ikke nok. Partene har for eksempel ikke gjort noe med effektiviseringskravet. Mer enn 400 bønder må derfor legge ned det neste året for at inntektsmulighetene i avtalen skal bli realisert.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag deltok ikke i årets jordbruksforhandlinger. NBS og Bondelaget klarte ikke å bli enige om en felles ramme. NBS bevegde seg desidert mest, men opplevde ikke motparten som villig til å forhandle. Staten valgte å forhandle videre med Bondelaget, og de to partene presenterte 16. mai sitt resultat. Avtalen har en ramme på 4,147 mrd kroner.
Nytt tallgrunnlag viktig sak fremover
Solberg er klar på at en viktig sak fremover er å få på plass et nytt tallgrunnlag før forhandlingene i 2024. Særlig effekt av finansiering, vederlag til egenkapital og måling av bondens inntektsnivå må vurderes og revideres i dagens tallmateriale.
- Nesten 100 000 kroner per årsverk av jordbruksoppgjøret er såkalte luftpenger – penger som aldri når bondens konto. Tallgrunnlaget i jordbruksoppgjøret må reflektere den reelle situasjonen i næringa, og ikke en tiltenkt virkelighet på papir.
Les også Budsjettnemnda: Luftpenger sikrer bondens inntektsutvikling for 2023.
Solberg er bekymret for tidsplanen mot neste års forhandlinger.
Fredag tar Stortinget sommerferie og starter ikke opp igjen før i oktober. I mellomtiden skal det gjennomføres et valg.
- Jeg er bekymret for når regjeringa skal få utarbeidet en proposisjon basert på Grytten-utvalgets NOU og innsendte innspill, sende denne på høring og sikre en Stortingsbehandling tidsnok til at Budsjettnemnda kan innarbeide vedtatte endringer i sitt arbeid, sier Solberg.
- Det haster. Nytt tallgrunnlag må på plass snarest for å sikre nødvendig framtidstro i en næring i krise, avslutter han.
Les også Hybridmodellen vil være kroken på døra for norsk jordbruk.