De to brigadistene, som jobber politisk for matsuverenitet og agroøkologi fra grasrota i sine lokale kontekster, fikk på en knapp time lære om norsk jordbruk i det store bildet, med god tolkehjelp fra Silje Hvilsom Kvanvik fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).
Ved hjelp av enkle illustrasjoner tegna med blyant på direkten, beskrev Fausko hvordan Norge er i en situasjon med en sjølforsyningsgrad på 40%, samtidig som importen av fôrråvarer er fordobla siden 2000-tallet. Hun forklarte hvordan en styrt politikk har ført til stadig færre og større gårdsbruk, uten at lønnsomheten til bøndene har blitt bedre av den grunn. Heller enn stordriftsfordeler møter bønder stordriftsulemper som høye kapitalkrav og tilsvarende gjeld, ensomhet på grunn av mangel på kollegaer, og økt sårbarhet i møte med klimaendringer.
Like og ulike utfordringer
Jordbrukere i Norge og Latin-Amerika deler en del utfordringer, inkludert klimaendringer, tap av biodiversitet, og mektige aktører i matsystemet som ikke nødvendigvis er opptatt av bøndenes beste. Den økte bruken av importert fôr i Norge, som går på bekostning av utnytting av lokale ressurser, henger sammen med bruk av ressurser i andre land som kunne vært brukt til lokal matproduksjon.
Samtidig er det viktige forskjeller: mens det å organisere seg for sine rettigheter som småbonde i flere latinamerikanske land kan innebære en risiko for vold, understrekte Fausko hvordan vi i Norge kanskje tar for gitt rettigheten til land, friheten fra tvangsfordrivelse og vold, og retten til å organisere oss. Fausko forklarte hvordan NBS sammen med Bondelaget har en formell forhandlingsposisjon opp mot staten.
Agroøkologi og seterkultur
Rosa Ixchel Pu Tuyuc fra Guatemala ville vite om norske jordbrukere hadde andre måter å selge produktene sine enn gjennom dagligvarekjedene. Hun fikk høre om at det finnes alternative salgskanaler som REKO-ringen, men at salget i all hovedsak går gjennom de store kjedene. Videre spurte hun om agroøkologisk produksjon er et etablert alternativ til konvensjonell og økologisk produksjon, noe hennes organisasjon, CONAVIGUA, jobber konkret med. Fausko forklarte at agroøkologi er et lite anerkjent konsept i Norge, men at begge bondeorganisasjonene jobber for et tallfesta mål om økt økologisk produksjon.
Bondeorganisasjonen CNA fra Colombia jobber blant annet for at jordbrukere får sine territorier formelt anerkjent. Roxana Ortiz var nysgjerrig på spesifikke jordbrukspraksiser som henger sammen med lokalt ressursgrunnlag og kultur. Fausko kunne fortelle om den særegne seterkulturen i Norge, og brukte sin egen fjellgård som eksempel for å vise hvordan det å flytte dyr og mennesker oppover og nedover i landskapet etter årstida har vært nødvendig for å kunne nytte utmarksressursene optimalt. Kanskje får Tuyuc og Ortiz selv oppleve seterdrift i løpet av de seks månedene de besøker Norge?
Bønder som kan tenke seg ha besøk av solidaritetsbrigadistene, i en kortere eller lengre periode, kan gjerne ta kontakt (inga@smabrukarlaget.no) – spanskkunnskaper er en fordel, men ikke et absolutt krav.