- En stor del av pengene når aldri bondens konto på noen som helst måte, derfor kjenner ikke bonden igjen tallene som nå publiseres, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Tallene fra Budsjettnemnda viser at bondens inntekt har økt med 12 700 kr. Det er 15 000 kr mindre enn fremforhandlet avtale for 2022.
- Økningen er i hovedsak luftpenger, sier Solberg. Han viser til realrenten:
- Effekten av realrenten er 93 000 kr. Dette er penger som aldri vil komme på bondens konto, men er en verdi som først kan realiseres dersom hele jordbruket skulle selge alt de eier samme dag, og kjøper ikke er andre i jordbruket.
Dette sier Klemoen
Anders Bakke Klemoen er tallknuser i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og har representert NBS i Budsjettnemnda. Han har dette å si:
- Den faktiske inntektsveksten ifølge nemndas tall er 12 700 kr per årsverk fra 2022 til 2023. Sett i lys av kraftig inflasjon så er ikke dette real inntektsvekst. Han legger til:
- Bondens inntekt kan ikke leses fra Totalkalkylen. Dette er tall som viser utvikling, og ikke inntektsnivåer. Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til er 212 000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14, sier Klemoen.
Kraftig fall for melkeprodusentene
I jordbruksavtalen 2022 ble det avtalt en økning på 36 øre. Tallene fra Budsjettnemnda viser at denne økningen er på 1 øre.
- Dette er i hovedsak fordi etterbetalingen er lavere. I tillegg er det høyere omsetningsavgift og økte kostnader mellom fjøset og meieriet, forklarer Klemoen.
De tapte inntektene som man ikke når på sektor mjølk, sammen med inntektseffekten av jordbruksfradraget, utgjør til sammen cirka 15 000 kroner for lite i forhold til fjorårets oppgjør per årsverk.
- Dette er et snitt-tall for alle. Disse pengene stammer i hovedsak fra en kraftig nedgang hos mjølkeprodusentene. Mjølkebonden tar støyten, fortsetter han.
- Vi har i lang tid varslet at mjølkeøkonomien er alvorlig dårlig. Tallene fra Budsjettnemnda viser at situasjonen er mer alvorlig enn antatt, sier Solberg.
Må ta tak i systemet
Tallene fra Budsjettnemnda bekrefter det Norsk Bonde- og Småbrukarlag lenge har sagt. Utfordringene i dagens jordbrukspolitikk ligger på systemnivå. Det må derfor systemendring til for å sikre en ny retning for norsk jordbruk.
- Dagens system legger opp til at store summer som inntektsføres bonden, aldri kommer på bondens konto. Vi ser positivt på at nemnda i årets utredning viser til problematikken vi i lang tid har poengtert, og at det nå skal arbeides må å se nærmere på dette. Dette er første skritt på veien til riktig tallgrunnlag, sier Solberg.
- Vi har nå tall på det mange bønder har gitt tilbakemelding om: kjøpekraften og den sosiale sikkerheten i forhold til forutsetningene fra 2022, har blitt redusert, sier Solberg.
- Tallene fra Budsjettnemnda understreker at vi har store systemfeil i beregningen av bondens inntekt. Arbeidet med rettferd for bonden fortsetter, avslutter han.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er et statlig organ som har som oppgave å legge fram grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret i midten av april hvert år. Medlemmer er partene i jordbruksoppgjøret (faglagene og staten) og nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ. NIBIO er sekretariat.