I februar vedtok Stortinget at regjeringa skal legge frem en Dyrevelferdsmelding i 2023. Opprinnelig skulle meldingen være klar i 2024, men et forslag fra Venstre fremskyndet denne prosessen. Meldingen skal gi oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold.
Forrige Stortingsmelding om dyrevelferd kom i 2003. Det har vært store endringer siden da, og det er behov for en helhetlig og kunnskapsbasert dyrevelferdsmelding.
Husdyrnæringen har gått sammen om å samordne innspill fram mot den nye dyrevelferdsmeldinga. 1. september sendte Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag felles innspill til arbeidet.
- Målet er å sikre at meldingen ivaretar dyr, bønder, nasjonal produksjon, verdikjeden og konkurransekraften til norske jordbruksprodukter, sier politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Eli Berge Ness. Ness leder arbeidet med Dyrevelferdsmeldingen i NBS.
I sitt felles innspill til dyrevelferdsmeldingen peker faglagene på at dyrevelferdsarbeidet må prioritere tiltak som får alle med, sikrer at regelverket blir etterlevd og at velferden utvikles og forbedres. Ness understreker at dyrevelferden i Norge generelt er god, men at en kunnskapsbasert melding kan gi oversikt over hva næringa er gode på og hva som kan gjøres annerledes fremover.
Politisk nestleder Eli Berge Ness er opptatt av at dyrevelferdsmeldinga skal ta hensyn til både bonden og dyra. - Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god dyrevelferd (Foto: privat)
Meldinga må hensynta bonden
- Vi er skeptiske til markedsstyrt dyrevelferd, sier Ness.
Hun mener næringa må involveres tett i arbeidet med dyrevelferd, og er skeptisk til tiltak og pålegg som ikke er forankret hos bonden.
- Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for dyrevelferden. Det må være sammenheng mellom bondevelferd og dyrevelferd, og dyrevelferdsmeldinga bør omtale dette, fortsetter Ness. Hun mener det er viktig at aktive produksjonsmiljø over hele landet opprettholdes. Det bidrar til gode miljø og er et viktig grunnlag for både bonden og dyras velferd.
I innspillet trekkes driftsøkonomi frem som en forutsetning for god dyrevelferd.
- God økonomi med akseptabel arbeidsbelastning sikrer at bonden kan stelle dyra godt. God dyrevelferd henger tett sammen med det øvrige arbeidet for å sikre inntektsjamstilling, sier Ness.
- Matproduksjon er samfunnskritisk infrastruktur. Jordbrukssystemet må tilrettelegge for at maten kan produseres bærekraftig og etter de reglene og retningslinjene som settes, fortsetter hun.
Faglagene er tydelige på at næringen må involveres i arbeidet videre, og at det bør gis anledning til å komme med ytterligere innspill i prosessen.
- Det er viktig for kvaliteten på Dyrevelferdsmeldingen at ulike problemstillinger vurderes. Skal vi lykkes med å gjennomføre dyrevelferdstiltak og samtidig sikre ivaretakelse av matproduksjonen, må bonden ha forståelse for og være positiv til endringene. Det oppnår man ved å involvere hen i prosessen, avslutter Ness.
For å unngå redusert matsikkerhet og dyrevelferdslekkasje ved import, må følgende prinsipper legges til grunn ved regelverksendring:
- Nye krav må bygge på kunnskap både om dyr sine behov og om praktisk husdyrproduksjon
- Nye krav må være praktisk og økonomisk gjennomførbare
- Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft
- Nye krav må ikke ha utilsiktede negative konsekvenser for dyrevelferd
- Nye krav må utredes for negative konsekvenser for produksjon eller struktur i landbruket
- Nye krav må gis nødvendig overgangstid og investeringsmidler
- Nye krav må ivareta balansen mellom ulike hensyn og være tilpasset norsk klima og geografi
- Tiltak som går utover den økonomiske bæreevnen til bonden må finansieres gjennom offentlige bidrag, dersom det ikke kan dekkes gjennom markedsinntekter/pris