Uttalelse v/fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Budsjettnemnda for jordbruket legger inn et effektiviseringskrav som forutsetning i grunnlagstallene for jordbruksforhandlingene. Kravet er ei framskriving av arbeidstidsforbruket og betyr at bøndene hvert år må redusere arbeidsforbruket for å oppnå beregna inntekt. For 2022 var effektivitetskravet 2,9 %.
Effektiviseringa skal oppnås ved at bøndene bruker mindre tid på de samme oppgavene. Løsningen som ofte velges er økt mekanisering. Det trengs f.eks. færre arbeidstimer pr ku om du har melkerobot enn andre måter å melke på. Andre løser det ved å produsere mer enn før, for samme inntekt som før. Har man ikke ønske om eller mulighet til å være med på denne karusellen, synker inntekta.
Men jordbruket får ikke beholde effektiviseringsgevinsten. Redusert arbeidsforbruk trekkes fra når det forhandles om bøndenes inntektsmuligheter.
For å bli med i driftsgranskingene må brukene ha over 150.000 kroner i standard årlig omsetning. Unntatt for korn, har brukene i driftsgranskningene over 1 årsverk. Det blir ikke gjort arbeidstidsregistreringer for mindre gårdsbruk, med lavere mekaniseringsgrad.
Hver eneste dag i 2021 ble det lagt ned minst ett gårdsbruk.
Hvis vi skal øke den norske sjølforsyninga, slik Hurdalsplattformen legger opp til, må vi ha flere bønder i arbeid, og ei inntekt det går an å leve av. Vi kan ikke "rasjonalisere" bort matprodusentene våre. Effektivitetskravet er et effektivt hinder for inntektsøkning, og dermed for at jordbruket skal kunne utføre samfunnsoppdraget. Derfor må det fjernes.