- Vi registrerer at et flertall i utvalget ønsker at Norge skal gå foran når det gjelder liberalisering av GMO-regulering. Et mindretall ønsker å videreføre hovedtrekkene i dagens lovverk, men med en rekke forenklinger og oppdateringer, sier politisk nestleder Vegard Vigdenes i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Flertallets anbefalinger omtales som «En ny kurs for genteknologi», mens mindretallets anbefalinger omtales som «Moderniseringsalternativet».
Andre løsninger
I et lengre intervju forrige uke utdypet Vigdenes NBS sine overordnede standpunkt til GMO. Denne artikkelen kan du lese her: NOU om genteknologi kommer i juni: NBS krever at alle GMO-er må merkes
- Nå skal vi gå nærmere inn i detaljene i NOU-en og utarbeide høringsinnspill. Vi ønsker å bidra til å løfte debatten som nå vil komme. De nye GMO-ene har blitt presentert som en løsning på utfordringer som sult og tilpasning til klimaendringer, men her mener vi det er rotårsakene som må tas tak i, sier Vigdenes.
Han utdyper:
- Det er nok mat i verden, men den er ikke rettferdig fordelt. Når det gjelder klimatilpasning og smittsomme plante- og dyresykdommer er det avgjørende med matproduksjon som er spredt på mange gårder, og mer mangfoldig produksjon på hver enkelt gård. Men det passer ikke inn i det industrielle systemet. Ikke minst er god agronomi helt avgjørende, og her er det mye potensial som ikke tas ut i dag fordi bonden ikke har tid og ressurser til å ta i bruk ny kunnskap og gjøre rett ting til rett tid, sier Vigdenes.
Vil gå foran EU
Utvalget er uenige om hva som faktisk skal defineres som en GMO. Flertallet mener at enkelte GMO-er isteden skal kalles «presisjonsavlede produkter og organismer» (PB). For noen av PB-ene mener de det ikke skal stilles krav om risikovurdering, sporing eller merking. Flertallet mener at Norge kan fungere som en «pilot» som kan påvirke EU sitt framtidige regelverk.
Les også: Arbeid med GMO-lovforslag i EU møter motstand
- Dette er vi svært skeptiske til. Også med det de kaller PB går man inn og endrer arvestoffet, så det er fortsatt genmodifiserte organismer. Både norske og internasjonale forbrukere er tydelige på at GMO må merkes, sier Vigdenes.
- Vi har ikke dårlig tid
Aina Bartmann er del av mindretallet i NOU-en. Bartmann er daglig leder i GMO-nettverket, der NBS er medlem, og var personlig oppnevnt til genteknologiutvalget.
Til avisa Bonde og Småbruker i forrige uke uttalte hun at hun håper NOU-en blir et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt om GMO.
- Det haster, for akkurat nå løper den teknologiske utviklingen foran den demokratiske debatten. Et argument som brukes for de nyere GMO-teknikkene er at det går raskere og er billigere, men nettopp dette er et argument for å opprettholde streng regulering, sa Bartmann.
Hun understreket samtidig at norsk landbruk ikke har dårlig tid.
- EU-kommisjonen anslår at de kun vil få inn rundt 30 søknader fram mot 2030. Og det gjelder i stor grad sprøytemiddelresistente planter, noe det er bred enighet i Norge om at vi ikke ønsker, sa Bartmann.
- Vi i GMO-nettverket utelukker ikke at nye GMO-er kan bidra positivt i fremtiden, men enhver teknologi må vurderes i forhold til den politiske og økonomiske konteksten den skal brukes i. Og kontrollspørsmålet bør alltid være hvilke alternative løsninger som finnes, sa Bartmann.
Les også Aina Bartmann: - Vi har ikke dårlig tid.
- Her kan du lese NOU-en.
- Her kan du lese pressemelding fra GMO-nettverket.
- Her kan du lese et notat fra Aina Bartmann om NOU-en: Aina Bartmann_Notat om NOU 2023:18_230606 (gmonettverket.no)