Det har vært overdekning av egg i markedet siden 2012. I 2022 ligger det an til en overproduksjon tilsvarende 48 millioner egg eller 4,37 prosent av den totale produksjonen.
- Jeg er bekymra for utviklinga i eggnæringa både med tanke på den enkelte bondes økonomi og hvor og hvordan vi skal ha eggproduksjon framover, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
Det er i lang tid jobbet med nye reguleringsverktøy for å unngå overproduksjon av egg. Hoff forklarer at det er et utfordrende arbeid, og at næringa enda ikke har funnet en god løsning.
- Det beste tiltaket er at dyret ikke blir født. Altså etableringsstopp. Men da lukkes næringa, noe som ikke har vært ønskelig fra noen. Vi ser heller på midlertidig etableringshindringer.
Foreslår differensiert omsetningsavgift
Nortura og Norges Bondelag har frarådet oppstart av eggproduksjon, men ønsker ikke etableringsstopp. Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Fjørfelag har på sin side fremmet differensiert omsetningsavgift som et forslag.
- Vi har fremmet og søkt løsninger for differensiert omsetningsavgift. Det innebærer at aktører som allerede er i næringa har én sats, og at det ved overproduksjon vil være en annen, høyere omsetningsavgift for nyetableringer, forklarer Hoff.
Omsetningsavgiften betales av bønder til finansiering av faglige tiltak, reguleringstiltak og opplysningsarbeid. I dag er omsetningsavgiften for egg 1,5 kr pr kilo.
- I dag betaler bonden denne ekstrakostnaden, og hen ber innstendig om bedre reguleringsverktøy, sier Hoff. Hun er tydelig på at forslaget fra NBS vil ha konsekvenser:
- Differensiert omsetningsavgift vil gi dårligere lønnsomhet for nye aktører, og vil gjøre det mindre interessant å starte med eggproduksjon.
- Det vil være en vesentlig etableringshindring, jeg tror en slik ordning i en eller annen form er det som må til for å stoppe etableringer i en situasjon med overproduksjon, fortsetter Hoff. Hun påpeker at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke har nådd frem med denne løsningen.
Vil unngå kontraktproduksjon
Det jobbes for fullt med løsninger som kan løse situasjonen i eggnæringa både på kort og lang sikt. Målet er blant annet å unngå kontraktproduksjon.
- Kontraktproduksjon vil ha dramatiske konsekvenser for distriktsjordbruket. Det er i realiteten en nedleggelse av mindre gårdsbruk, og vil føre til at eggproduksjon i blant annet Nord-Norge opphører, sier Hoff alvorlig.
I dag er det kontraktproduksjon på kylling og grønnsaker. Det har resultert i at dagligvarehandelen sitter med makta i produksjonen, og at en bonde er avhengig av å produsere et visst volum for å kunne levere disse råvarene.
- Kontraktproduksjon driver strukturendringer og sentralisering. Det ødelegger det vi er stolte av i Norge: et aktivt jordbruk i hele landet, sier Hoff.
- Faglagene og Nortura har hatt ulike forslag over en lengre periode. Vi kan ikke ha reguleringstiltak som fører til sentralisering og nedlegging av eggproduksjonen i Nord-Norge og distriktet ellers, sier Hoff.
Regulering helt nødvendig
Reguleringstiltak for eggproduksjonen er helt nødvendig. Overproduksjon i næringa har vært en utfordring de siste ti åra.
- Norge er et lukket marked. Ingen er tjent med overproduksjon hvor mat som kunne blitt spist av mennesker går til dyrefôr. Markedsregulator må ha verktøy som fungerer, ellers ender eggproduksjonen raskt i samme situasjon som kylling, hvor det er slakteriene som bestemmer hvor produksjonen foregår, sier Hoff.
- Det er viktig at vi sikrer produksjon og avsetning i hele landet også fremover. Vi er helt avhengig av reguleringsverktøy som er effektive og som sikrer lønnsomhet, fortsetter hun. Nå etterlyser hun tiltak fra regjeringa:
- God markedsregulering er nødvendig i et lukket marked som Norge. Nå må staten komme på banen slik at vi kan finne effektive og gode løsninger som hindrer overproduksjon og samtidig ivaretar andre mål vi har for jordbruket i Norge, som lønnsomhet for bonden, desentralisering og reduksjon av matsvinn. Tiltak må til raskt, avslutter Hoff.