Dette er en julehilsen fra leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag står ikke i en usikker situasjon nå. Landsmøtet har staket ut en kurs, og styret og organisasjonen er i god fart med viktige mål for norsk matproduksjon.
Slik det fremstår i dag, er det regjeringen og stortinget som sliter med å finne veien. Mange av målene i matpolitikken har vi felles, og NBS må bli ledestjerna som viser vei. Vi må komme med løsningene som viser hvordan ny politikk blir mulig. Tiden vokser inn på våre løsninger, og vi har troverdige og gjennomtenkte løsninger for samfunnskritiske oppgaver.
Vi har et mål om jordbruk i hele landet. Slik er ikke situasjonen i dag. Faktum er at det er rester av jordbruk i hele landet, men mange steder er jordbruket mer som glør i et bål som er i ferd med å slukne. Egentlig kan man tenke seg en reise igjennom Norge som en skitur. På sin ferd igjennom det snødekte kulturlandskapet, er det noen steder det er lett å holde oversikt og skisporene forblir synlige lenge. Andre steder er sporene borte i løpet av kort tid. Disse sporene kan man kalle kunnskapstråder i samfunnet vårt. Noen av disse trådene er flere tusen år gamle og består av en sammenhengende kunnskapsoverføring fra generasjon til generasjon. Det kan handle om alt fra værtegn, til kunnskap om jorda på det enkelte skifte, håndverk og tradisjoner. I det store bildet er dette også noe som kan kalles kultur, og bondens lerret er kulturlandskapet.
I høst har jeg besøkt mange steder, og over alt møtes jeg av gode mennesker med en drøm om at bygda skal blomstre. Matproduksjon handler ikke bare om kilo, tonn og kubikk. Det handler om etikk, estetikk, visjoner, historie, kultur, kunnskap og generasjoners arbeid og samhold. På gården jeg er oppvokst, har det vært jordbruk lang tid. I tidligere tider gravde man små groper i bakken som man sådde kornet over. Hvis det ble en bløt sommer ville kornet som vokste på den haugen som den oppgravde jorda skapte gi størst avling. Ble det en tørr sommer var det best forhold nede i den oppgravde gropa. Det kan virke som dagens samfunn forstår at det er lurt å forsikre sin hund slik at kostnaden til veterinær ikke kommer for fort på, men at man har glemt at matsikkerhet ikke er en selvfølge.
Vi har som et rikt land en moralsk plikt til å ta et større ansvar en bare oss selv. Derfor er det gledelig å se utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerems vilje til å arbeide for småbønders kår rundt om i verden. Vi får forvente at den regjeringen hun er del av forstår at de samme reglene om rettferdig fordeling og muligheter også gjelder i eget land. Derfor blir det avgjørende at Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser vei for regjeringen, slik at de kan legge til rette for best mulig matproduksjon.
2. desember besøkte jeg først Bjørn Gimming og deretter kom Sandra Borch på veldig hyggelig julelunsj på kontoret til NBS i Akersgata. Når vi fremover skal vise vei for ny politikk, er det viktigere en noen gang at vi viser romslighet og respekt for de som mener noe annet enn oss. Vi skal være et FAGLAG som er saklige og tydelige i vårt budskap. Vi skal bygge en kultur som har gode verdier, men samtidig en ungdommelig utålmodighet for nødvendig endring av norsk matpolitikk!
Som den kulturbærer Norsk Bonde og Småbrukarlag er ønsker jeg å dele disse kloke stev som Gunnar Haugo sendte meg:
Adventsbøn til landbruks- og matminister Sandra Borch
Gunnar Haugo, Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag
Kjære Sandra så mild og ljos,
ei bøn eg sender deg i frå mitt fjos
- at du og heile din regjeringskare,
må hjelpe bøndane og dei bevare.
Eg er ein hyrding der utpå marki,
med fjoset fullt som i den gamle Arki.
Eg steller dyri og dei gjev oss mat,
så me i joli heve fulle fat.
Det er då noko som må vera gale,
når staten aller vil nok betale.
Eg slit og strævar både dag og natt,
men endå så er eg allstøtt blakk.
Ønsker alle gode medlemmer en fredfull jul!
Tor Jacob Solberg