Handlingsrommet i jordbruksoppgjøret er de økonomiske og forvaltningsmessige rammene for forhandlingene. Internasjonale handelsavtaler og regelverk begrenser i hvilket omfang Norge kan gi tilskudd til jordbruket og hvordan disse tilskuddene kan innrettes. Bakgrunnen for disse begrensningene ligger i hvordan ulike tilskudd påvirker handel med andre land. Samtidig finnes det begrensninger i systemet rundt jordbruksforhandlingene, og i statens mål for forhandlingene.
Driftsstøtte stoppes av EØS-regelverk: Det gis driftsstøtte til flere formål over jordbruksavtalen, men denne formen for støtte er ikke nødvendigvis i tråd med EØS-regelverket. ESAs paragraf 19 omhandler statsstøtte og tilskudd til jordbruket, og legger føringer for hvordan Norge kan betale ut midler gjennom tilskuddsordninger.
ESA passer på: ESA (Efta Surveillance Authority) er Eftas overvåkningsorgan og fører tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterfulgt. Dersom det gis støtte som strider med EØS-avtalen, kan ESA innlede en formell traktatbruddssak, som i siste instans kan bringes inn for Efta-domstolen.
Det er ikke plass i gul boks: Tilskuddsordninger som anses som «svært handelsforstyrrende» plasseres i WTO sin gule boks, som målpris på melk og korn. Før jordbruksoppgjøret 2022 var det plass til ytterligere 2,6 milliarder kroner i den gule boksen. I forkant av jordbruksforhandlingene 2023 gjenstår det cirka 300 millioner kroner av totalt 11,449 mrd kroner. Øvrige tilskudd plasseres i blå boks (handelsforstyrrende) eller grønn boks.
Tilskudd i blå boks er underlagt et produksjonsbegrensende program, for eksempel at støtten kun kan gis til 85 prosent eller mindre av basisproduksjonen.
Les mer om internasjonal handel her.
Prosess på tvers av departementer: Hvor mye og hvilke midler som fordeles i jordbruksavtalen er en prosess som flere departementer er involvert i. Under forhandlingene er det ikke bare Landbruks- og matdepartementet som deltar, men også andre departementer som har hensyn tilknyttet jordbruket som ivaretas innenfor deres departement.
Det må synes på referansebrukene: Referansebrukene er styrende for fordeling av midler i jordbruksoppgjøret. Referansebrukene representerer bruk der inntekten fra jordbruket har et vesentlig omfang (et årsverk eller mer). Når partene fordeler midler over jordbruksavtalen, må en slik fordeling være synlig i referansebrukene.
Nye tilskudd går (nesten) ikke: Det er svært utfordrende å få på plass nye tilskudd, særlig om samme mål kan oppnås ved å bruke eksisterende ordninger. Tilskuddssystemet i jordbruksavtalen er komplisert, og det er et ønske fra statens side om å forenkle dette. Nye tilskudd strider mot dette prinsippet og unngås derfor i stor grad. Det er dermed nesten umulig å gå etablert nye tilskudd.