- Dette handler om mye mer enn inntekt til den norske bonden. Det handler om samfunnet vårt. Det er trygghet og vår beredskap, sier Robert Mood.
Mood har jobbet med samfunnssikkerhet gjennom hele sin karriere. Han er pensjonert generalløytnant, sjef for FNs-observatørstyrke i Syria og leder i Norge Røde Kors.
Mer enn bare den norske bonden
- Vi tar jordbruksforhandlingene inn i en ny tid. Norsk matproduksjon handler ikke bare om bonden. Det handler om hele landet vårt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lenge påpekt at jordbrukspolitikken ikke er for jordbruket, men for samfunnet.
- I 70 år har jordbruksforhandlingene foregått bak lukkede dører der få har hatt innsikt. Nå inviterer vi viktige samfunnsstemmer inn i forhandlingsrommet, fortsetter Solberg.
Nå tar organisasjonen ansvar for å inkludere samfunnet i forhandlingene. Totalberedskap, sjølforsyning, bærekraft og god mat til alle står i sentrum når Mood, Davidsen og Riise nå deltar som sakkyndige i forhandlingene.
Matproduksjon handler om Norges sikkerhet
Tidligere forsvarstopp Robert Mood er opptatt av jordbrukets bidrag i norsk totalberedskap.
- Jordbruksoppgjøret handler om å investere i våre barns fremtidige sikkerhet ved å gi unge bønder trygghet og inspirasjon til å satse i hele landet, sier Mood.
Ifølge ham må Norge kunne stole mer på oss selv og klare oss selv med økt konfliktnivå i verden.
- Det strategisk utsatte og langstrakte Norge kan både bli avskåret, og miste kommunikasjonene nord-syd og øst-vest, legger Mood til.
Fagforeningsveteran syns bonde- og småbrukarvelferden er for dårlig
Fjorårets jordbruksoppgjør skapte under halvparten av den inntektsveksten det ble lagt opp til. Det reagerer leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen sterkt på.
Han mener at samfunnet er dårlig tjent med et så stort gap i inntekt mellom jordbrukere og andre grupper.
- Inntektsvilkårene er for dårlige og velferdsordningene i sektoren gir ikke nødvendig økonomisk trygghet ved pensjon, betaling ved sykdom, barselpermisjon og andre viktige løsninger, sier Davidsen.
- Den personlige risikoen for den enkelte gardbruker er svært stor på grunn av dårlig lønnsomhet, høy gjeld og avhengighet av tilførte innsatsfaktorer, legger Davidsen til.
Handler også om klima og miljø
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i Våre Hender påpeker sammenhengen mellom jordbruket og klima og miljø-
- Vi har slått oss sammen fordi vi vil løfte fram de store spørsmålene om mat og politikk. Jordbruksforhandlingene lager retningen for hele samfunnet. Det handler om matsikkerhet, miljø og sunt forbruk for nordmenn hver eneste dag.
- Vi mener at vi trenger en ny retning for jordbruket i Norge, både for å ta vare på norsk matkultur og for å klare omstillingen hele samfunnet skal gjennom innenfor miljø og klima, sier Riise.
Et enkelt eksempel er å produsere mer norsk mat på norske ressurser, eller at det skal bli enklere for små og mellomstore norske bønder å produsere mer grønnsaker.
- Vi vil engasjere flere i Norge til å løfte stemmen for det norske jordbruket.
Ifølge Riise var det dette Bondeopprøret handlet om. Nå vil hun ta denne ånden videre inn i politikken.
- Framtiden til norsk matproduksjon er for viktig til å foregå bak lukkede dører. Vi må sikre norske bønder en inntekt å leve av - og styrke dem i den omstillingen de skal gjennom for å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig, legger Riise til.
Løft i bondens inntekt er nødvendig for norsk matproduksjon
Ifølge Grytten-utvalgets NOU 2022:14 var bondens medianinntekt i 2020/2021 på bare 212 200 kroner per årsverk. Cirka 90 prosent av alle bønder har annen inntekt ved siden av gårdsdrifta, mange for å få økonomien til å gå rundt.
- Vårt mål er endring og en ny retning. Vi jobber for sosial og økonomisk jamstilling for bonden innen 2026, Solberg.
- Vårt engasjement er en kjærlighetserklæring. Vi ønsker trygg og bra mat for alle, og rettferdige vilkår for bonden, avslutter Solberg.