Årets jordbruksoppgjør ble historisk. Med dårlig lønnsomhet i næringa over tid, fortsatt virkninger av koronapandemien, kraftige kostnadseksplosjon på gjødsel og andre innsatsfaktorer både nasjonalt og internasjonalt, og krig i Ukraina, er verdens og Norges matproduksjon satt i en ekstraordinær situasjon.
Jordbruket leverte den 27. april et krav med en ramme på 11,6 milliarder kroner, hvorav 100.000 kr var til tetting av inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Torsdag 5. mai presenterte staten sitt tilbud. Tilbudet hadde en sammenlignbar ramme på 8,9 milliarder kroner og la opp til en tetting av inntektsgapet med 30.000 kroner. Både krav og tilbud la opp til full kostnadsdekning for 2022 og 2023, samt kronemessig lik utvikling som andre grupper i samfunnet for 2023. Dette er opprettholdt i avtalen, to viktige premisser som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jobbet for i lang tid.
Avtalen ble sluttført mellom staten og jordbrukets organisasjoner 16. mai. Den legger opp til en tetting av inntektsgapet på 40.000 kr. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet avtalen i en tid med stor usikker for egen og andre lands matsikkerhet, og med en kostnadseksplosjon uten sidestykke. Avtalen er et nødvendig pusterom for de fleste bønder, og vil forhåpentligvis sikre norsk matproduksjon i 2022 og 2023.
Stortinget har satt fire overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Jordbruksavtalen er det viktigste virkemiddelet vi har for å nå disse målene. Gjennom avtalen reguleres priser, produksjonsmåter og struktur. Hvilket jordbruk vi ønsker oss i framtida, bestemmes i stor grad gjennom avtalen.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en retningsendring for norsk jordbrukspolitikk, med flere bønder over hele landet, bærekraftig produksjon og matproduksjon tilpasset det norske ressursgrunnlaget. Da må vi ha flere små enheter, og lønnsomheten må styrkes. Avtalen mellom staten og bondeorganisasjonene er en start på dette. Likevel ser vi et enormt behov for å styrke både virkemidler for å sikre en struktur som gir oss det landbruket vi ønsker, og en plan for inntektsjamstilling som tetter inntektsgapet innenfor denne Stortingsperioden.