- Yndlingsråvare: Det som er i sesong!
- Alder: 30
- Fra: Balsfjord -
- Yrke: Kokk og driver lokalmatbutikk i høysesonger
- Bosted: Engeløya i Steigen (flytta fra Danmark for 5 år siden)
Hvordan er det å drive med utsalg og foredling av lokalmat i Steigen?
En må skille seg ut for å ta plass på markedet, og servere høykvalitet for å fastholde kundene. Jeg selger litt privat, og driver med litt catering. Og så sender jeg ut mat til bla. Nordlandsmuseet i Steigen og har nylig inngått et samarbeid med Hurtigruta om å produsere pølser til dem - de heier fram lokalmat og ønsker å handle mer sesongbasert.
Man må ha flere ben å stå på. I begynnelsen var det vanskelig å finne lokalt kjøtt, men jeg har litt etter litt kommet i kontakt med flinke produsenter i nærheten.
Du jobber sesongbasert, hvordan preger dette driften gjennom året?
Om høsten er det jakt, da tar jeg imot viltkjøtt. 60-70 elger er da innom anlegget. Det meste går i retur til jaktlagene, men jeg kjøper også omkring 20 slakt. Det er råvarer nok til at jeg kan produsere og videreforedle kjøttet og selge det. Neste sesong da er julesalget, med alt fra julepølse og kjøttstykker til kokt skinke og leverpostei. I januar er alle på slank så da orker jeg ikke ha åpent engang.
De fleste bestillinger kommer i løpet av våren, og i påska holder jeg åpen påskebutikk. Da får jeg tak i slakt fra lokale gårder – aller mest på Engeløya. Jeg liker å ha en relasjon til de som produserer maten min. Nå har jeg masse fårekjøtt og storfe fra her på øya, og jevnt får jeg inn litt svinekjøtt til pølse. Jeg samarbeider med slakteriet og holder kontakt med bøndene om når de sender hva. Jeg handler ikke direkte med bonden siden det ikke er mulig pr. dags dato. Nærmeste slakteri er i dag i Lofoten. Da må dyra reise mange timer alt etter ferge og vær. Drømmen er at vi får til å slakte her i kommunen så vi slipper den lange reisen for dyra.
Hvor kommer interessen for lokale råvarer fra?
Jeg slapp heldigvis unna oppveksten med posemat. Vi lagde mye mat fra bunnen. Uten å være en spesielt matinteressert familie, hadde vi allikevel kontakten med råvarer og hvordan ting fungerer. At fløte blir tykkere jo lenger den koker, for eksempel.
I Danmark er 60 % av arealet dyrkbart, og en blir fort presentert for ulike måter å gjøre ting på. Noe sliter mer på planeten enn annet. Dette med merkeordninger for dyrevelferd og for økologi er en større og naturlig del av dagligvarehandelen i Danmark enn i Norge, også fordi kontrastene er så store. Jeg ble dermed litt tvunget til å danne meg en holdning til mat ganske tidlig. Kombinert med at jeg kommer fra det store flate Jylland med sine svinefarmer – det setter tanker i gang og former noen verdier.
Nå har jeg drevet med mat i godt over 10 år, i begynnelsen som jobb ved siden av studier. Det har vært bakgrunnsmusikk i livet før jeg fant ut at det var en «voksenjobb». Jeg liker særlig godt å oppdage en plass… hva er det her, hva gror her? Hvis jeg bare skulle plukke opp maten selv, hva ville det bli?
Hvordan har det gått å starte opp i ei lita bygd på Helgeland?
Jeg har vært heldig å få leve litt på navnet mitt grunnet diverse oppmerksomhet i media, og avtalen med Hurtigruten. Drifta har gått litt av seg selv. Til nå har jeg skrevet på Facebook en halv dag før jeg åpner at jeg "åpner i mårra". Nå står jeg ved et veiskille. Ville bare være sikker på at kvaliteten var rett før jeg kunne skru opp kvantumet. Nå har jeg fått hjelp, og det kan rulle og gå, men det må komme flere innom butikken og skaffes flere større kunder.
Vi får håpe hun får flere kunder. Begrunnelsen fra juryen i 2018 da hun vant matprisen tyder i alle fall på at vi alle vil ha glede av oppskaleringen:
«Vinneren av Kokkeprisen 2018 holder til utenfor allfarvei. Begrensningene fordrer et hode som ser mulighetene som finnes og gjøre seg nytte av det naturen tilbyr. Årstidene og stedet preger maten vinneren lager, og råvarene høstes i stor grad selv. Ved å velge bort ressurser og råvarer som ellers er lett tilgjengelig, har vinneren klart å skape noe helt spesielt, noe eget og noe som er verdt å ta den ekstra turen for. Vinneren fisker, plukker, planter og sår det meste av maten som serveres. På den ytterste nøgne ø er hun kanskje vår tids Terje Vigen. Årets vinner lager gull av gråstein, hun gir seg ikke, og hun er til stor inspirasjon for alle.»
Hentet fra https://matprisen.no/historier/om-gull-grastein-og-ravarenes-historie/