Det er et nøkternt krav basert på en antatt kostnadsvekst og de rammer den nylige behandlede Stortingsmeldingen gir. Innenfor de gitte rammene har faglaga prøvd å fordele pengene etter beste evne, med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene.
– Rammen er hva omforent tallgrunnlag gir mulighet for gitt tidshorisonten for regjeringens opptrappingsplan, men vil i sum ikke være nok til å sikre landet vårt styrket beredskap og 50 prosent selvforsyning, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Jordbrukets krav gir grunnlag for en faktisk inntektsvekst på 75 900 kroner per årsverk, men 57 300 kroner vil være det bøndene vil oppleve av tetting av inntektsgap mot andre grupper i samfunnet. Rammen på 3,930 mrd. kroner fordeler seg på 2,738 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 998 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av overførte midler fra 2023 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget.
Torsdag 18. april behandlet Stortinget regjeringas forslag til ny beregningsmetode for bondens inntekt. Regjeringa har varslet at gapet mellom bonden og sammenligningsgruppen (lærere, sykepleiere ol.) skal tettes innen 2027, i tråd med meldinga. Gapet er totalt på 135 900 kroner per årsverk etter ny beregningsmodell. Inntekta skal dekke både lønn til bonden og avkastning til innsatt kapital (både egenkapital og lånt) i gården.
- Vi har lagt Stortingsmeldinga til grunn for årets krav, sier Solberg.
Tor Jacob Solberg er tydelig på at behovet i næringa er stort. Et gårdsbruk legger ned hver dag, matjord går ut av drift og flere bønder varsler at de kommer til å gi opp.
– Hva skal ungdommen som vurderer å gå inn i næringa tro, når de møter de 10 år eldre bøndene, som bare har vært i næringa i 20 år, på vei ut døra i næringa, spør Solberg.
Jordbruk er beredskap
Et levende jordbruk med små og store gårdsbruk over hele landet er en helt sentral del av god totalberedskap. Dette har jordbruket vektlagt i årets krav. Viktige tiltak har vært å styrke sjølforsyninga for å bidra til økt matvareberedskap, opprettholde små og store gårdsbruk over hele landet ved å jevne ut inntektsforskjeller, og dempe bondens risiko. Styrket økonomi er det viktigste tiltaket for å ha bønder i framtida.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har prioritert struktur i årets krav.
– Vi er særdeles fornøyde med å ha løftet de svakest økonomisk stilte bøndene mest, sier Solberg, og legger til:
- Samtidig har vi fått gjennomslag for mange prinsipielle krav vi har kjempet for i lang tid. Vi har troen på at vi nå har tatt noen nødvendige grep for å snu retninga i jordbruket.
Kontakt:
Leder Tor Jacob Solberg
Tlf: 91165119
Kommunikasjonsansvarlig Nora May Engeseth
Tlf: 41088785
Spørsmål om tall kan rettes til Anders Bakke Klemoen
Tlf: 99552026