Klikk her for å lese sluttprotokollen i sin helhet.
Det er gitt full kostnadskompensasjon for 2022 og kostnadsdekning for 2023. I tillegg får jordbruket kronemessig lik utvikling for 2023 slik man antar andre grupper vil få, og det er lagt til rette for en tetting av inntektsgapet med om lag 40.000 kroner.
- Jeg vil rose regjeringa for sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
- Det har vært en intens innspurt med mange utfordringer, fortsetter hun.
Full kostnadsdekning
Situasjonen i norsk jordbruk er alvorlig. Lønnsomheten i næringen har vært dårlig over tid, og kostnadseksplosjonen det siste året traff bonden hardt.
- Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.
- Jeg håper avtalen bidrar til at matproduksjonen opprettholdes i år, fortsetter hun.
Hoff påpeker likevel at avtalen ikke møter behovet i jordbruket.
Svak tetting av inntektsgapet
Jordbruket krevde 100.000 kr til tetting av inntektsgapet. I statens tilbud ble det lagt opp til en tetting på 30.000 kr. Avtalen mellom jordbruket og staten legger opp til et noe høyere beløp.
- Avtalen gir en svak start på tetting av inntektsgapet, men den endrer ikke situasjonen for næringa på sikt. Gapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet vil i 2023 fortsatt være betydelig, fortsetter Hoff.
- Vi har presset på for å tette inntektsgapet i denne Stortingsperioden. Dessverre er ikke dette noe staten har møtt oss på.
Regjeringa har lovet en plan for tetting av inntektsgapet og har mål om en sjølforsyningsgrad på 50%.
- Selv om NBS i dag har inngått en avtale, er beskjeden til regjeringa at det må bli fortgang i dette arbeidet, sier Hoff.
- Det er helt nødvendig om vi skal sikre rekruttering til næringa, ha en bærekraftig matproduksjon i framtida, jordbruk over hele landet og levende bygder. Avtalen er en svært forsiktig start på dette arbeidet, avslutter Hoff.
Fakta om jordbruksoppgjøret 2023
- Staten og to organisasjoner i jordbruket, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, forhandler hvert år om inntektsmuligheter og rammevilkår for norske bønder. Forhandlingene er regulert i Hovedavtalen for jordbruket og baseres på tall og beregninger fra Budsjettnemnda (BFJ).
- Det forhandles om en jordbruksavtale for kommende år (2023), i tillegg til målpriser gjeldende fra 1. juli 2022 til 30. juni 2023. I år inkluderte forhandlingene i tillegg kostnadskompensasjon for 2022.
- Onsdag 27. april leverte jordbruket sitt krav til årets jordbruksforhandlinger. Kravet hadde en ramme på 11,6 milliarder kroner, hvorav 100.000 kr til tetting av inntektsgapet. Les kravet her.
- Torsdag 5. mai presenterte staten sitt tilbud, en dag på overtid. Tilbudet hadde en sammenlignbar ramme på 8,9 milliarder kroner. Tilbudet la opp til en tetting av inntektsgapet med 30.000 kroner. Les tilbudet her.
- Både jordbrukets krav og statens tilbud la opp til full kostnadsdekning for 2022 og 2023, samt kronemessig lik utvikling som andre grupper i samfunnet for 2023. Dette er opprettholdt i avtalen.
Kontakt:
Leder Kjersti Hoff
Tlf: 97120960