Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, åpnet konferansen:
- En forutsetning for at det skal være ålreit å være i utmarka er at den blir brukt. Ubrukt utmark er misbruk av ressurser.
- Vi må tørre å utfordre oss sjøl. Vi må bruke utmarka til matproduksjon, til produksjon av kvalitetstekstiler i form av ull.
Uutnyttede beiteressurser i utmarka
45% av norsk landareal er nyttbart beiteareal, det vil si areal der dyr kan høste fôr som gir tilvekst. Til sammenligning er kun 3% av norsk areal landbruksareal, og omtrent 6% av dette arealet kan nyttes til produksjon av matvekster som korn, poteter eller grønnsaker. Resten kan brukes til fôrproduksjon (fôrkorn og gras/innmarksbeite).
I 2021 publiserte Yngve Rekdal og Michael Angeloff rapporten «Arealrekneskap i utmark. Utmarksbeite – ressursgrunnlag og beitebruk». Rapporten tar for seg statistikk for beiteressurser på nasjonalt og regionalt nivå, og viser utmarkas enorme potensial til å bidra til økt matproduksjon på norske ressurser.
Utmarkas nyttbare beiteareal tilsvarer 950 millioner fôrenheter fordelt på godt (36%) og svært godt (9%) beite. Av dette brukes kun 1/3 til beite i dag. I følge Rekdal og Angeloff tilsvarer verdien av de uutnyttede beiteressursene i utmarka 2,2 milliarder kroner.
Jordvern i utmarka
- Beitekvaliteten forvitrer i norsk utmark på grunn av lav beitebruk. Utmarksbeitet må skjøttes, sa Rekdal under konferansen.
Stadig færre beitedyr i utmarka påvirker beitekvaliteten.
- Beitekvalitet er ikke bare naturgitt. Norsk utmark har blitt til gjennom samvirkning av mennesker, beitedyr og hjortedyr. Beiting påvirker vegetasjonsutformingen gjennom avbiting, tråkk og gjødsling. Slik er beitedyrene med på å skape gode, grasrike beiteområder. I følge Rekdal er beiting viktig for å verne utmarksjorda.
- Skal vi bevare produktiviteten i landarealet vårt, må vi ta vare på de produktive arealene i utmarka.
Kampen
- Utmarka har fått fra å være stedet hvor man produserer varer til representasjon av vår identitet. Nye brukere av utmarka er ressurssterke aktører, sa forsker ved NIBIO, Bjørn Egil Flø, under utmarkskonferansen.
Det er mange aktører som ønsker en bit av utmarka. I tillegg til beitebrukerne, som nytter drøvtyggere for å omdanne rike beiteressurser til menneskemat, finner vi hytteutbyggere, rovvilt, kraftselskaper, mineralutvinning, hundekjørere og friluftentusiaster i utmarka.
Sauebonde og hytteutvikler, Pål Egil Rønn, mener sameksistens mellom beitebrukerne og hyttefolket er mulig, men peker på en rekke tiltak som må på plass, blant annet gode trafikksikkerhetstiltak, opplæring av hytteeiere og hundeeiere, system for skilting og beiteplakater og bruk av digitale hjelpemidler. Under konferansen pekte han i tillegg på hvor viktig det er med gode overordnede planbestemmelser i kommuneplanen, som helhetlig planlegging av areal, fortetting før etablering av nye hyttefelt og tydelige regler for inngjerding av hytter.
Konflikten mellom hytteutbyggerne og beitebrukerne er kjent, men det er ikke den eneste utfordringen beitebrukerne står overfor i bruken av utmarka.
- Det er høy bruk av beiteområder til friluftsliv, sa Morten Aas, koordinator i Forum for natur og friluftsliv. Ved bruk av data fra treningsappen Strava, har organisasjonen sett på bruk av områdene rundt et hyttefelt i Sjusjøen. Dataene viser at beiteområdene blir flittig bruk av friluftentusiaster.
- Hyttene i dette området vil ikke rives, så her må man lære seg å sameksistere. Det er ingen nasjonal eller regional politikk for hytteutbygging, så her bærer kommunene et stort ansvar.
- Er området satt av til fritidsbruk, er det denne typen bruk som er ønskelig fra kommunens del. Det gjør ikke noe med beiteretten, men det legger noen føringer for faktisk bruk og kommunenes prioritering, fortsatte Aas.