Kostrådsprosessen: Anbefaler tilskudd og beriking

- Vi stiller spørsmål om et kosthold kan kalles bærekraftig dersom man gjør seg avhengig av tilskudd og beriking for å sikre tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffer hos befolkningen, sier Vilde Haarsaker, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Hun understreker at NBS ikke har faglig bakgrunn for å uttale seg om den ernæringsfaglige delen av NNR. 

- Men det er trist om bærekraft skal brukes til å begrunne et skift vekk fra råvarebasert matlaging og mattradisjoner, sier Haarsaker. 

Mer plantebasert enn nåværende kostråd 

Alle de fem artiklene om bærekraft som skal ligge til grunn for nye nordiske kostråd (NNR) er nå publisert. De to første har vært på høring, og de tre siste har høringfrist 24. mars kl. 13. I juni kommer de endelige nordiske anbefalingene som vil ligge til grunn når landene oppdaterer sine nasjonale kostråd. 

Den femte og siste artikkelen handler om hvordan bærekraft kan integreres i matvarebaserte kostholdsråd. Artikkelen fokuserer i stor grad på klimagassutslipp som den viktigste miljøparameteren. 

Artikkelforfatterne konkluderer med at av hensyn til mennesker og miljø, må overgangen fra animalsk til plantebasert i kostholdet være større enn det tidligere nasjonale kostråd har anbefalt. 

- De hevder at dette vil gi sunnere, og mer miljømessig, sosialt og kulturelt bærekraftige kosthold i alle de nordiske og baltiske landene, men at det er nødvendig å se på om man bør innføre nasjonale strategier for kosttilskudd og beriking av matvarer. Det skal være nødvendig for å trygt kunne gå over til mer plantebaserte dietter som ikke overstiger de «planetære tålegrensene», gjengir Haarsaker fra artikkelen. 

NBS har i sitt høringsinnspill til artikkel nummer to kritisert metodikken med planetære tålegrenser. 

Sosial bærekraft hos forbrukeren 

Det er ytterligere to artikler som nå er på høring. Den ene tar for seg sosiale og økonomiske aspekter ved bærekraft. 

- Her er man tydeligere på utfordringene når mange ulike bærekraftshensyn skal veies opp mot hverandre, men det presenteres ingen metodikk for å ta hensyn til sosial og økonomisk bærekraft. Dessuten legger de mest vekt på forhold hos forbrukeren, ikke hos den som produserer maten, sier Haarsaker. 

Den fjerde artikkelen tar for seg nasjonale forhold i de nordiske og baltiske landene. 

- Det er positivt at de anerkjenner at det er nasjonale forskjeller. Og i motsetning til tidligere legger de vekt på betydningen av matsikkerhet og selvforsyning i diskusjonen. Men heller ikke her presenteres det metodikk for å ta hensyn til dette. Det kan tyde på at det er metodikken med «planetære tålegrenser» fra de to første artiklene som blir stående igjen. 

- Jeg synes de er noe mer nyanserte her enn i de to første artiklene når det gjelder betydningen av beitedyr, men det virker ikke som det har så mye å si for konklusjonene. Det vises til at forbruket av kjøtt i Norge, og særlig rødt kjøtt, er for høyt når det gjelder både helse og miljø. Det er positivt at de peker på at dette også skyldes import av kjøtt og fôrråvare. De hevder også at antall husdyr er større enn det som er nødvendig for å utnytte lokale ressurser. Men når 13 % av jordbruksarealet er ute av drift, kun halvparten av potensialet i utmarka utnyttes og vi har langt færre beitedyr nå enn for 100 år siden, stiller vi spørsmål ved denne konklusjonen. Det er svineproduksjonen og særlig kylling som er hoveddriverne bak økt kjøttforbruk de siste 50-70 årene, sier Haarsaker. 

Må reflektere arealgrunnlaget 

Forfatterne av artikkel nummer fire skriver følgende: Spørsmålet er ikke i hvor stor grad kostråd skal reflektere nåværende matproduksjon, som det er problemer med, men heller hvordan matproduksjonen kan bli utviklet til å best mulig reflektere kostrådene. 

- Her mener vi de begynner i feil ende. Som vi har påpekt tidligere, burde man heller ta utgangspunkt i hva som er mulig å produsere på hvert enkelt land sine arealer, sier Haarsaker. 

Hun trekker også fram at det ikke er noen direkte sammenheng mellom endret kosthold og endret jordbruksproduksjon i et land. 

- De hopper som tidligere bukk over verdikjeden mellom jord og bord. Anbefalinger om å spise plantebasert kan like gjerne føre til økt import, så lenge tollvernet ikke er sterkere og det er krevende å favorisere norsk i offentlige anskaffelser, sier Haarsaker, og viser til at dette også ble tatt opp fra NBS i høringsuttalelsen til bærekraftartikkel nummer to i februar. 

Hun utdyper: 

- Kostrådene vil ha konsekvenser for offentlige innkjøp, men EU-regler tillater ikke å stille krav om opphavsland. Offentlige innkjøpere er ofte begrenset av økonomi, og som regel er utenlandsk frukt og grønt tilgjengelig til en rimeligere pris enn norsk vare. NIBIO har anslått at norskandelen på frukt og grønt er så lav som 20 % i offentlige innkjøp. Vi ønsker oss politisk vilje til å gjøre noe med offentlige anskaffelser og importvernet i grøntsektoren, og ikke minst en politikk for å sikre avsetningsmuligheter for flere grøntprodusenter. Finnes det ikke vilje til det, blir nok resultatet av nye kostråd økt import, sier Haarsaker og tenker høyt: 

- Tenk om kostrådene kunne bidra til at det offentlige stilte krav om hvordan kjøttet skulle være produsert, istedenfor å kun fokusere på redusert inntak av rødt kjøtt. Vi får ikke flere dyr på utmarksbeite med kjøttfrie kantiner. Tenk om aldersinstitusjoner kunne servere potet og grønnsaker fra nærområdet. Vi trenger større nærhet mellom de som produserer maten og de som spiser den, sier Haarsaker. 

Hvem bestemmer? 

Det er Helsedirektoratet som skal oppdatere norske kostråd etter at de nordiske anbefalingene er lagt fram i juni 2023. Dette er ikke en politisk prosess.  

- Men i tildelingsbrevet som Helse- og omsorgsdepartementet sendte til Helsedirektoratet i januar i år står det at «om bærekrafts- og miljøhensyn er tilstrekkelig dokumentert, skal dette integreres i rådene». Det er altså lagt inn en åpning her for at bærekraftsdelen av NNR ikke blir tatt inn i de norske kostrådene. Det store spørsmålet er nå: Hvem skal avgjøre om bærekrafts- og miljøhensyn er tilstrekkelig dokumenter? spør Haarsaker. 

Hun trekker også fram en annen bekymring. 

- Bærekraft er å gjøre avveininger mellom en lang rekke verdier og samfunnshensyn – sosiale, økonomiske og miljømessige – og undertemaer av disse. Tradisjonelt har jo det vært politikernes oppgave, basert på faglige råd fra eksperter innen ulike fagområder. Nå flyttes makt fra de folkevalgte til fagfolkene. 

Tabellen viser forbruk per innbygger av et utvalg matvarer i 1990 og 2021. Kilde: Helsedirektoratet – utviklingen i norsk kosthold 2022. Tabell 1 (melk) og tabell 3 (brus og energidrikk) fra kortversjonen, tabell 2.35 fra langversjonen (beregnet reelt kjøttforbruk).

*1990-tallene for melk er fra 1989 og 1990-tallene for brus og energidrikk er fra 1991.

Fem bakgrunnsartikler på bærekraft 

I utgangspunktet var det annonsert at det skulle lages tre bakgrunnsartikler på bærekraft i NNR-arbeidet, men underveis i prosessen har det dette blitt utvidet til fem artikler. Her er en oversikt over artiklene: