Norske bønder kan, og vil, produsere trygg og sunn mat med svært høye standarder for dyrevelferd og miljø. Samtidig som bruken av medisiner og plantevernmidler er blant verdens laveste.
Landbruket kan også bidra med matsikkerhet, beredskap, bosetting, sysselsetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark.
Forutsetningen for at landbruket skal være i stand til å fylle disse samfunnskritiske rollene er at bøndene har inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
Det regjeringsoppnevnte Grytten-utvalget har slått fast at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Alle skjønner at et slikt inntektsnivå, over tid, vil føre til en avvikling av landbruk som næring!
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil, på bakgrunn av det tallmaterialet Grytten-utvalget har lagt fram og på bakgrunn av flere tidligere stortingsvedtak, samt regjeringas lovnader i Hurdalsplattformen, kreve at regjeringa legger fram en tidfesta plan for inntektsjamstilling.
Viljen til inntektsutjevning må bekreftes med en jordbruksavtale som innebærer et reelt inntektsløft ved årets forhandlinger på 200 000 kroner per årsverk. I tillegg må kostnadsveksten kompenseres. Nye offentlige krav til landbruket kan ikke godkjennes uten at de fullfinansieres.
Kravet innebærer et inntektsløft på 108 kr/t til totalt 149 kr/t, som betyr at norske bønder fremdeles vil ligge under minste timelønn for fast ansatte faglærte i jordbruket i Norge.