Bakgrunnen for klimamøtet er oppfølging av klimaavtalen med Solberg-regjeringa, en intensjonsavtale om å redusere jordbruket sine klimagassutslipp.
Hoff innledet med en klar beskjed til salen:
- FNs klimapanel la fram sin siste rapport på mandag, den er tydeligere enn noen gang på situasjonen både når det gjelder naturødeleggelse og klimaendringer og behov for tiltak. Som mor og bestemor er jeg svært bekymra!Samtidig har vi krig i Ukraina. Det er derfor flott at jordbruket er samlet her i dag for å følge opp klimaarbeidet i næringen.
Ønsker fokus på jordnære klimatiltak
Et av hovedtemaene under møtet var klimakalkulatoren. Blant annet ble det diskutert om klimakalkulatoren skal innføres som bransjestandard. Klimakalkulatoren er et av verktøyene i jordbrukets klimaavtale. Hoff mener det viktigste er at klimakalkulatoren oppleves som nyttig for bonden.
- Målet med kalkulatoren må være å styrke klimaarbeidet på den enkelte gård. Det gjøres best i samarbeid med rådgiver, sier Hoff.
- Dataen fra klimakalkulatoren kan ikke brukes til å sette enkeltbruk opp mot hverandre og til klimamerking av mat. I et klimaregnestykke vil det se bedre ut å produsere melk på kornjord i Østfold enn på utmarksbeite i Valdres. Det er ikke forenelig med norsk matproduksjon i hele landet og klok bruk av våre arealer for mest mulig mat til egen befolkning, sier Hoff.
Hun er opptatt av at jordbruket ikke kan måles på kun klimautslipp. Jordbruk og matproduksjon må ses i en mye breiere sammenheng.
- Vi må fortelle hele historien. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker at hovedfokuset i klimaarbeidet skal være på gode, jordnære klimatiltak - tiltak som handler om god agronomi, redusert åpen åker, fôringsstrategier, dyrehelse og avlsarbeid, og tiltak som bidrar til å kutte de fossile utslippene.
- Vi tror ikke det er mulig å regne seg fram til alt. Styrken med det norske landbruket og landbrukspolitikken er at den er basert på en rekke verdier som er vanskelige å tallfeste: Matsikkerhet, beredskap, solidaritet med andre land, bosetting og arbeidsplasser, kulturlandskap og biologisk mangfold, levende bygder og gode liv. Disse verdiene ivaretas best gjennom aktiv politikk, tilskuddsordninger over jordbruksavtalen, regelverk, god rådgiving og gode produsentmiljøer. Ikke gjennom at forbrukeren skal velge et produkt med et tall på i butikken, sier Hoff.
Trenger finansiering
Situasjonen for norsk jordbruk er alvorlig. Uten en styrket driftsøkonomi frykter Hoff at bruksnedleggelsen vil eskalere. Hun pekte på dagens inntekt som en utfordring for å gjennomføre nødvendige klimatiltak i jordbruket.
- De fleste av disse tiltakene er ikke mulig uten en vesentlig styrking av driftsøkonomien på det enkelte bruk. Vi trenger finansiering og vi trenger kostnadskompensasjon for å gjennomføre klimatiltak, sier Hoff.
En av mekanismene for finansiering av slike klimatiltak erBionova. Flere av deltakerne på onsdagens møte trakk fram denne mekanismen.
- Bionova kan gi mulighet til finansiering av viktige tiltak utenfor Jordbruksavtalen som biodiesel i jordbruket, bygdeanlegg for biogass og også agronomiske tiltak, sier Hoff.
Hun er likevel tydelig på at klimatiltak også skal finansieres gjennom vårens forhandlinger.
- Vi kan gjøre mye gjennom jordforbedringstiltak som også er positive for klimaregnskapet. Dette kan tas i vårens forhandlinger. Tilskuddssatsene til drenering og grøfting er for lave til at det svarer seg i veldig mange områder. Kalking, kløver i eng og vekstskifte er det ingen eller lite virkemidler for i dag, avslutter Hoff.