Landbrukets klimamøte har blitt arrangert årlig siden 2021. Aktører fra hele næringa samles for å diskutere landbrukets oppfølging av klimaplanen.
- Tørkesommeren 2018 kjente vi på kroppen de massive kreftene som jobber med og mot oss. Et robust jordbruk i hele landet er nødvendig for å ruste oss mot konsekvenser av klimaendringene. Mangfold og beredskap er nøkkelord i klimaarbeidet, sa Tor Jacob Solberg fra talerstolen.
Dokumentasjonskrav fra bankene
Solberg brukte også noe av tiden til å uttrykke bekymring rundt klimakalkulatoren. NBS har lenge vært skeptiske til at klimakalkulatoren skal innføres som bransjestandard, og ønsker heller at jordbruket fokuserer på helhetlig bærekraft.
- NBS ønsker fellesløsninger for norsk landbruk, men det må ikke bli slik at klimakalkulatoren bidrar til den største strukturrasjonaliseringa vi har sett i nyere tid. Den må ikke brukes til å måle bønder opp mot hverandre. Derfor er regnskapsgruppa som er satt ned for å følge opp avtalen viktig, for den måler jordbruket som sektor, sa Tor Jacob Solberg i møtet.
Det ble holdt flere innledninger i møtet. En av innlederne var Stine Sørnæs fra Landkreditt Bank, som orienterte om grønne lån og bærekraftsrapportering.
- Vi må dokumentere klimagassutslipp i hele verdikjeden fra 2025. Men for obligasjonsinvestorene våre trer kravene i kraft i 2024. Etterspørsel om data fra klimakalkulatoren vil trolig melde seg allerede i år, sa Sørnæs.
A- og B-lag
Norsk jordbruk står ovenfor en enorm oppgave. I jordbrukets klimaavtale har staten, Norges Bondelag og NBS skrevet under på at jordbruket frem til 2030 skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette skal blant annet gjøres gjennom å ta i bruk ny teknologi, karbonlagring og å bedre kvaliteten på fôr. NBS er opptatt av at tiltak ikke skal medføre store kostnader for den enkelte bonde, og at det skal fokuseres på tiltak som bidrar til helhetlig bærekraft.
- Inntekta i jordbruket er i snitt 212 000 kroner per årsverk. Store deler av norsk jordbruk er ikke stand til å gjøre investeringer. Jeg frykter at det bare er ressurssterke bønder som har inntekt utenfra som vil ha mulighet til å finansiere tiltak. Jeg er redd vi kan få et A- og B-lag. Og da får vi ikke økt sjølforsyninga på den måten vi mener er rett, sa Tor Jacob Solberg.
Revisjon av Landbrukets klimaplan
I 2023 skal Landbrukets klimaplan revideres. NMBU og NIBIO jobber nå med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.
- Vi ser fram til å samarbeide med Norges Bondelag om å oppdatere planen. NBS har vært opptatt av at klimatiltak ikke kan gå på bekostning av helhetlig bærekraft og matsikkerhet. Det er veldig positivt at NMBU og NIBIO nå arbeider med å utvikle et rammeverk for å se reduserte klimagassutslipp, klimatilpasning, klimarisiko, selvforsyning og matsikkerhet i sammenheng, sa assisterende generalsekretær Vilde Haarsaker i møtet.
- Vi trenger en ordentlig satsing på å ruste opp jordbruksarealene våre. Det er nødvendig for klima, for miljø, for økonomi og sjølforsyning. Det er nødvendig for å gjøre oss bedre rusta mot konsekvensene av klimaendringer, med mer nedbør og tørke, sier Tor Jacob Solberg.