Med bakgrunn i regjeringas lovnader om å levere en strategi for sjølforsyning, har Norsk Bonde- og Småbrukarlag utarbeidet en plan for nå målet om 50 prosent sjølforsyning innen 2026. Planen tar utgangspunkt i dagens kosthold og produksjonsform, med justerte folketall for SSBs befolkningsframskriving mot 2026.
- Uten en tydelig plan er det vanskelig å nå målet. Vår plan vil føre til en selvforsyning på over 50% hvis den blir fulgt opp av politikerne. Etter Hurdalserklæringen har det bare kommet flere argumenter for økt selvforsyning. Det er også viktig bidrag for å følge opp Totalberedskapskommisjonen som er tydelig på betydningen av norsk matproduksjon og selvforsyning, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Solberg overrakk planen til landbruks- og matminister Geir Pollestad i dag, 10. oktober.
Økt satsning på spiselige planter og mer norsk for til husdyr
I planen legges det opp til en økning i det samlede arealet for matkorn, potet og grønnsaker på 255 000 dekar. For å nå målet om 50 prosent sjølforsyning av jordbruksmat, korrigert for import av fôr, og justert for forventa befolkningsvekst i 2026, må mengden planter i Norge som brukes som fôr til husdyr øke fra 3,499 milliarder fôrenheter til 4,642 milliarder fôrenheter. Det er en økning på 1,143 milliarder fôrenheter. Det betyr en økning i grovfôrproduksjonen, i tillegg til mer beite i inn- og utmark.
- Skal vi få effekt av disse tiltakene må det bli mer lønnsomt å fôre husdyrene med mer egenprodusert fôr, og mindre lønnsomt å fôre med innkjøpt kraftfôr, sier Solberg.
Han påpeker at importen må reduseres, for å gjøre plass i markedet til norskproduserte råvarer.
- Størstedelen av denne økningen i planteproduksjonen vil være fôr til husdyr. Derfor må det særlig reduseres import av planter som er fôrråvarer, hovedsakelig korn og proteinråvarer, sier Solberg.
Tollvern, avgifter og prisnedskriving
Blant konkrete tiltak for å øke sjølforsyninga fra 40 til 50 prosent på i løpet av tre Statsbudsjettperioder, er en vesentlig styrking av tollvernet, avgift på importert proteinråvare og reduksjon av tilskudd til prisnedskriving av kraftfôr.
- I dag fungerer ordningen i stor grad som en kraftfôrsubside for å holde økonomien oppe i produksjon av kylling, svin og melk uten å øke prisuttaket i markedet. Ordningen bidrar i vesentlig grad til at kraftfôrforbruket er jevnt økende, at verdien av planter i Norge reduseres og at sjølforsyninga er lav, sier Solberg.
I tillegg foreslås det tiltak for å øke produksjonen i Norge.
- Å redusere importen er ikke nok. Vi må i tillegg produsere mer på norske ressurser. Det innebærer flere beitedøgn, bruk av utmarksressursene og tiltak som drenering og kalking.
- Slike tiltak må kompenseres og stimuleres til gjennom priser og tilskudd.
Ønsker diskusjon
Ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør ble regjeringspartiene og SV enige om følgende: «Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, om å legge fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»
6. oktober ble Statsbudsjettet for 2024 presentert. Forslaget inkluderte ikke denne planen.
- Det var et løftebrudd uten like. Vi håper SV tar tak i dette, sier Solberg.
Han er tydelig på at planen fra NBS er et bidrag til diskusjonen om hvordan vi kan nå målet om 50 prosent sjølforsyning innen 2026, og håper den bidrar til at regjeringa leverer på sine lovnader. Han er åpen for andre forslag til hvordan vi kan nå målet.
- Det er viktig å presisere at arbeidet med sjølforsyning ikke må stoppe på 50 prosent. For å på sikt oppnå en sjølforsyningsgrad på 60-70 prosent må vi ta i bruk alle ressursene vi har tilgjengelig, avslutter Solberg.