Totalberedskpsmeldingen skal gjøre Norge i bedre stand og forebygge kriser og krig. Over 100 tiltak nevnes i meldinga for å nå dette målet.
Matproduksjonen får lite plass. Jordbruk nevnes 10 ganger, landbruk 7 ganger, matsikkerhet 13 ganger og matproduksjon 5 ganger i løpet av meldingens 144 sider.
Jordbruket anerkjennes som en viktig del av den norske beredskapen, i meldinga hevedes det at AP/SP-regjeringens politikk på området vil gi synlige resultater i form av økt beredskap og trygghet.
Noe av det som skal gi økt beredskap og trygghet er beredskapslagring av matkorn til tre måneders forbruk, øke graden av selvforsyning til 50 prosent og sikre et sterkt jordvern.
- Det er jo gode mål, men uten konkrete virkemidler og i en hverdag som vel viser at norsk matberedskapen er synkende blir det mye ord og lite handling. Landbruket er løsningen, men da må det virkemidler på plass, kommenterer politisk nestleder i Bonde- og Småbrukarlaget, Marianne Lunåsmo.
Videre vil regjeringen gjennomføre en risiko-, beredskaps- og sårbarhetsanalyse av norsk matproduksjon. Det er en konsekvens av at Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på at denne må oppdateres, og har etterlyst en analyse av forsynings- og selvforsyningsevnen i ulike krisesituasjoner. Analysen skal bli et styringsverktøy i arbeidet med å styrke Norges matvareberedskap.
Kommunene skal få et sentralt ansvar i å håndtere matrelaterte kriser. Regjeringen foreslår at det opprettes kommunale beredskapsråd med deltakelse fra landbruket.