Av Inger Lise Sveum-Aasbekken og Nora May Engeseth
17. januar la Mattilsynet frem en rapport om hvordan det står til med dyrevelferden i norske svinebesetninger. Rapporten er basert på en tilsynskampanje i 2021 og 2022. 582 besetninger ble inspisert i perioden, og det ble funnet ett eller flere regelbrudd i 56 prosent av besetningene.
- Det er et problem i næringa at så mange svinebesetninger har feil og mangler. Underliggende faktorer som psykisk helse kan være gjeldende i noen tilfeller, med det er ikke grunnlaget for alle brudd Mattilsynet har avduket, sier politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vegard Vigdenes.
Manglende rotemateriale
I mange tilfeller handler avviket om manglende rotemateriale og strø. Cirka én av fire hadde avvik tilknyttet rotemateriale og én av tre hadde avvik tilknyttet strø.
- Dette er noe næringa kan ta tak i relativt raskt og forbedre gjennom rutiner og kunnskap. Det vil gi et vesentlig løft for dyrevelferden i svinenæringa, sier Vigdenes.
Nesten én av fire oppfylte ikke kravene til behandling av syke og skadde dyr.
- Dette er for dårlig. Som bønder har vi et ansvar. Vi skal ta vare på dyra våre og følge opp sykdom og skader på en tilfredsstillende måte, sier Vigdenes.
Må ta lærdom og bedre situasjonen
Vigdenes peker på flere tiltak næringa må gjøre fremover for å bedre situasjonen i svineholdet.
- Mattilsynet må tilføres øremerkede midler til forebyggende arbeid og rutinemessige kontroller. Vi har de siste dagene sett flere eksempler på at det har vært varslet om bekymringsverdige dyrehold, men at oppfølging av dette har tatt for lang tid, eller ikke skjedd i det hele tatt, sier han.
Han trekker også frem næringas pressede økonomi.
- Vi må anerkjenne at stadig flere krav om effektivitet har konsekvenser, og det ser vi tydelig nå i svinenæringen. Først og fremst må vi øke lønnsomheten i jordbruket, slik at det er mulig for bonden å nå over alle oppgaver.
- Når bonden skal løpe fortere, kutte flere kostnader og gjøre drifta mer lønnsom, så gir det mindre tid per dyr. Det fører til at det tas snarveier som kan gå på bekostning av dyrevelferden. At grisen har rotemateriale, er for eksempel et basalt behov og helt grunnleggende for å sikre god dyrevelferd, fortsetter han.
Bondevelferd og dyrevelferd er tett sammenknyttet. Dersom bonden ikke har det bra, så vil det kunne gå hardt utover dyra. Å bygge opp under bondens psykiske helse er derfor svært viktig.
- Så lenge dagens effektivitetskrav opprettholdes og økonomien fortsetter å være svak, så vil det oppstå tragedier. Det er uunngåelig i enhver gruppe som over tid sliter økonomisk, har et stort ansvar, lav anseelse, lite fritid og dårlig med sosial kontakt. Når det i tillegg er dyr involvert, så kan det resultere i tragedier, slik vi har sett eksempler på det siste tiden, sier Vigdenes.
- Vi må støtte oppunder og jobbe for å danne et lavterskeltilbud som fanger opp psykisk uhelse hos bonden, slik som Bondens nettverk. Vi kan alle være en som bryr seg. Bonden jobber mye alene, men vi er alle en del av samfunnet og trenger et nettverk rundt oss, avslutter Vigdenes.
